For dem som ikke er oppvokst i Tromsø, er forestillingene ganske rosemalte når det gjelder hva byen har å tilby. Med et kallenavn som «Nordens Paris», er det klart at det skapes forventninger om et fantastisk fyrverkeri innen både uteliv og kultur. Ingen kan vel med hånden på hjertet påstå at Tromsø innfrir alle disse.

Hver august opplever Tromsø en alvorlig boligmangel, og det er naturlig nok studentene som må lide. Én uke før studiestart var det fortsatt 900 studenter som manglet husly. Desperasjonen gjør at studentene blir pent nødt til å ta det de får.

For noen betyr det et 12 kvadratmeters rom i Hamna til 9.000 kr i måneden, og med slike avstander fra moroa, sier det seg selv at taxi fra byen er utelukket. Da blir det raskt til at det eneste «utelivet» du får benyttet deg av er Hamna Pizzahus. Noe annet har nemlig ikke Hamna å tilby.

Skulle du derimot være heldig å skaffe deg en hybel som er noenlunde på kartet, får du stagget drikkeiveren av at Tromsø har «landets desidert høyeste ølpriser». Jeg var i Bergen i helga, for første gang på ti år, og trodde de hadde gjort en feil da jeg ble bedt om å betale 108 kroner for to 0,4-liter på en fotballpub. Joda, det stemte. Halvliterpriser på 66 kroner på tre andre steder bekreftet at dette prisuniverset var virkeligheten i Bergen. I Tromsø er gjennomsnittsprisen 95 kroner for en halvliter! Selv oss med nedbetalt studielån og grei fastlønn kvier oss for å gå ut, hvordan blir det ikke da for en stakkar som lever på studielån.

Vi leser stadig at studentene har blitt mer seriøse og drikker langt mindre enn tidligere. Det siste er at de har opprettet noe som heter «Edru fadder», til å guide de mange nye avholdsstudentene i Tromsø. Sannheten er ikke at studentene endelig har skjønt hvor viktig det er å bruke studieårene til å lære noe, det er at de grådige utestedene ikke levner deg andre muligheter. Følgene blir selvsagt at Tromsø, som i hundre år har kunnet slå seg på brystet og kalle seg «utelivsbyen med stor U», nå må legge til «et par dager i uka». Det yrende livet studentene sto for er nesten borte, og det er ikke engang studentenes feil.

Vi hører stadig eksperter som hevder at folk tidlig i 20-årene blir mer og mer lik foreldregenerasjonen. De kjøper vinyl, tar fornuftige studievalg, anlegger skjegg, drikker mindre og blir i noen tilfeller kompiser med foreldrene. Man hører til og med om unge voksne som frivillig reiser på ferie med mor eller far. Da jeg var fersk student, ville dette vært uhørt. Skulle vi liksom fått utforsket alkohol, sex og andre utsvevende aktiviteter med dem som publikum? Tror ikke det.

Lille Lørdag fleipet på midten av 90-tallet med de nye livsstilene blant de unge – «gæmlis-ungdommen», som pratet om krigen og sverget til kamferdrops, og «Gerhardsen-ungdommen», som konstant var på dugnad. Når jeg ser dagens hipstere med pipe, eplenikkers og sixpence, er det nesten sånn at jeg lurer på om noen tok de gamle sketsjene på alvor.

Jeg velger heller å tolke det som en litt vel overdreven nostalgitripp, kombinert med dårlig råd. De unge lever som oss etablerte gamlinger fordi de ikke har råd til annet. De drikker mindre fordi annet ikke er mulig, går i gamle klær fordi bruktsjappene er de eneste som har et prisnivå som matcher studielånet og er kompis med mamma og pappa for å snylte penger. Noe ungdomsopprør har de ikke råd til. Verre er det ikke. Alt er bare overlevelsesstrategier, hvor målet er å en sjelden gang ha muligheten til å ta seg en øl.

Det må for ordens skyld skytes inn at Tromsø leverer bra når det gjelder kultur. Så hvis du som er student er fornøyd med å drikke vann fra springen når du går på konserter, festivaler og standupkomikere, har du mye å se fram til. Godt studieår!