Samtidig ønsker vi å fortsette og utvikle internasjonalt anerkjente reiselivsprodukter, gjennom vår posisjon som verdensledende innen bærekraftig reiseliv i Arktis og Antarktis. Slik vi har gjort siden etableringen i 1893.

Mange er opptatt av den tjenesten som Hurtigruten leverer til den norske stat, på strekningen fra Bergen til Kirkenes. Det er forståelig. Det er vi også, alle vi som til daglig arbeider i Hurtigruten AS. Vi er stolte over å være leverandør til det norske folk, og vi ønsker å fortsette med det.

Opprinnelig ble dette kjøpet av sjøtransporttjenester regulert i en egen Hurtigruteavtale. I 2005 ble Hurtigruteavtalen erstattet av «Kontrakt om Kystruten Bergen-Kirkenes». I 2012 ble det inngått en ny kontrakt fram til 2019, etter en forutgående anbudsprosess i EØS-området.

Denne tjenesten, en gjennomgående transportlinje for passasjerer og gods, er med rette blitt kalt «livsnerven langs norskekysten». Den er også en viktig del av Hurtigrutens DNA: I mer enn, siden 1893, har Hurtigruten seilt og levert transport av passasjerer, gods og post langs kysten.

Vi er også stolte av at vi, gjennom en enorm snuoperasjon de siste årene, har bygget opp Hurtigruten som en sentral global reiselivsaktør. For Norge og norsk turistnæring er Hurtigruten en avgjørende bidragsyter til verdiskapningen. Vi viser fram landet vårt til besøkende fra hele verden.

Turistene som reiser med Hurtigruten er viktige for å opprettholde aktivitet, bidra til vekst og skape lokale verdier i havnene vi anløper. Å gi turister storslagne aktive opplevelser langs kysten er en viktig del av Hurtigrutens sjel og forretning. Et godt samarbeid med lokale leverandører på mat og utflukter danner grunnlaget for videre vekst.

Statens kjøp av tjenester har gjennom flere tiår vært viktig for mange; for de 34 anløpshavnene, for lokalt næringsliv, for kystens folk, for regioner og kystsamfunn – og for Hurtigruten. Avtalen har vært en bunnplanke i vår helårlige aktivitet og har gjort det mulig å drive denne gjennomgående Kystruten, fra Bergen til Kirkenes, med 11 skip til 34 havner, hver dag, hele året.

Statens kjøp av sjøtransporttjenester i Kystruten sikrer et trygt og godt transporttilbud for befolkningen langs kysten, både for personer og gods. Det er en viktig brikke i arbeidet med å overføre mer godstransport fra vei til sjø.

Statsavtalen inneholder i dag noen sentrale rammer gjennom produksjonskrav, kapasitet og for hvordan vi organiserer vår virksomhet. En del av disse medfører begrensninger, som våre internasjonale konkurrenter ikke er underlagt. For å kunne levere tjenestene i kystruten, må statsavtalen ta hensyn til de reelle kostnadene knyttet til dette.

Hurtigruten er ikke involvert i arbeidet med noen ny avtale, slik heller ikke andre potensielle søkere er. Vi kan heller ikke garantere at vi vil søke før en eventuell ny avtale er utlyst og innholdet i den er kjent.

Vi ønsker en ny statsavtale. Vi er en sentral del av norsk infrastruktur med person- og godstransport. Hurtigruten er også en toneangivende global aktør som utvikler norsk og internasjonalt reiseliv. Vi skal utvikle utflukter og opplevelser lokalt. Vi skal markedsføre og selge norske matvarer av høy kvalitet, og vi skal formidle norsk natur og kultur. Gjennom vår posisjon som verdensledende innen bærekraftig reiseliv i Arktis og Antarktis, skal vi fortsette å bidra til utvikling, arbeidsplasser og omsetning på destinasjonene vi anløper.

Vi venter spent på hva staten gjør fram til den nåværende avtalen går ut i 2019. Vi er svært interessert i å legge inn et nytt anbud på denne tjenesten, men må selvsagt se hvilke tjenester staten etterspør, og til hvilke betingelser. Det er staten ved Samferdselsdepartementet, som bestemmer innholdet, omfanget og strukturen i en eventuell ny avtale. Vi kan bare gi et tilbud på den tjenesten staten ønsker tilbud på. Til slutt er det forhandlinger som avgjør om prisen er slik at oppdraget er attraktivt – for oss, eller for andre mulige anbydere.

Men vi er trygge på at staten sørger for en god prosess – og at den gjennomføres i god tid før dagens avtale utløper. Vi er trygge på at de vurderer behovet for tjenestene grundig, blant annet sett i sammenheng med ønsket om mer gods på kjøl og persontrafikk til sjøs. Men ansvaret for at dette skjer, ligger hos staten.