Debatt

«Lyngshesten jubilerer»

Det var altså første halvdel av 1900-tallet at man begynte å sette avlen av den nordnorske hesten i system. Samtidig kom det større hester sørfra som var mer status å ha og den lille nordnorske hesten ble sjeldnere.

Lyngshest 

I 1939 måtte man prøve å berge den nordnorske hesten fra utryddelse.

Anna Uhlving, debattinnlegg
meninger

Det var en gang at folk i Norge dreiv med fiske og fangst, jordbruk og skogbruk. For å få pløyd jorda og kjørt inn vinterfôret og for å komme seg hjemmefra i ærend og annen transport, hadde man gjerne en hest. På 1800- og tidlig 1900-tallet hadde man i Nord-Norge en liten, nøysom hest som klarte seg ute hele året. Den var sterk, lettbeint, seig og tok seg godt fram i snø.

Denne lille hesten var godt likt og derfor ble derfor avlet på hos bøndene, spesielt i Nord-Troms-området. Man hadde utstilling av hestene første gang i 1898 på Lyngseidet, for å kunne vurdere eksteriør og kvaliteten med tanke på avl.

Det var altså første halvdel av 1900-tallet at man begynte å sette avlen av den nordnorske hesten i system. Samtidig kom det større hester sørfra som var mer status å ha og den lille nordnorske hesten ble sjeldnere. Bøndene i Lyngen og Kåfjord derimot så nytte i å ha en liten, lettfôra hest til å gjøre jobben og fortsatte å avle på denne.

I 1939 måtte man prøve å berge den nordnorske hesten fra utryddelse. Det ble lett etter «renrasede» hester og en eneste hingst ble funnet og et tjuetalls hopper. Hingsten het Rimfakse og er den viktigste stamfar til dagens hester. Det ble sagt at «han hadde sine feil, men vi måtte ta den». Avlsarbeidet tok seg opp og det ble gjort mye dugnadsarbeid for å berge rasen.

I 1946 ble Norges første avlslag for rasen opprettet; Alslaget for lyngshest i Troms. På 60-tallet kom traktoren til landbruket og lyngshesten sleit igjen med synkende antall. Folk i Sør-Norge fikk også interesse for rasen og hele Norge gjorde dugnad med avl og bevaring av rasen.

I 1969 ble Nordlandshest/lyngshest godkjent som rase og fikk dermed egen stambok med løpende oversikt over alle avlshester. Etter dette har det gått oppover og vi har nå cirka 3500 individer totalt. Dessverre har det de senere år ikke blitt født nok føll til å vedlikeholde populasjonen på sikt så rasen har i dag status fra FAO (Food and Agriculture Organization) som kritisk utrydningstruet.

Det finnes mange veldig engasjerte folk som hele tiden jobber for å ta vare på, avle og bruke lyngshesten. Vi holder til over hele Norge, men det er også noen i Danmark og Sverige som har fått øynene opp for rasen. Vi mener at lyngshesten er den perfekte familiehest, den bærer varsomt på barna og er en sprek ridehest for voksne. Den egner seg også godt til kjøring.

Allsidigheten er høyt vektlagt i avlsarbeidet og av eierne. Og når vi ser hvor populært det er med lokal mat for tiden, vil jeg spørre: Hvorfor ikke velge lokal hest også?! Ved å eie lyngshest tar du vare på en levende kulturarv, et minne om bøndene, fiskerne og samene, forfedrene våre. Vi er som en stor familie vi lyngshesteeiere, og vi har plass til og ønsker oss mange fler.

Denne helgen, 27. og 28. august, arrangerer Alslaget for lyngshest i Troms, i anledning sine 70 år, en stor jubileumsutstilling på Tromsø rideskole ved flyplassen. Det kommer 60 hester som skal vise seg fram for eksteriørdommere og bruksprøvedommere. Det blir også arrangert konkurranser og oppvisning.

Vi finner fram de snilleste hestene du kan tenke deg som barna kan ri på. Alt med og for lyngshesten. Vi ønsker publikum hjertelig velkommen til å overvære begivenheten. Vi kan også spørres dersom du er nysgjerrig og vil vite mer. De fleste lyngshesteiere er trofaste mot sin rase og det holder gjerne ikke med bare en! Lyngshesten trenger deg!