I et nylig innlegg pekte jeg på hvorfor regjeringens sentralisering av politiet er milevis unna å være en «nærpolitireform». Statssekretær Ove Vanebo (Frp) har forgjeves gjort forsøk på å bortforklare kritikken.
For å sikre lokal medvirkning i politireformen bestemte Stortinget at kommunene skal ha rett til deltakelse. Det var et minstekrav at berørte kommuner skulle være representert i styringsgrupper, som blant annet skulle utarbeide forslag til tjenestestedstruktur. Dessverre har regjeringen tolket Stortinget sine føringer så omtrentlig at mange kommuner ikke får den medvirkningen de var tenkt å ha.
Les debattinnlegget: «Nærpolitireformen gir tryggere kommuner»
Vanebo påstår at berørte kommuner i Telemark ble inviterte til å sitte i en styringsgruppe. Brevet fra Sør-Øst politidistrikt 3. august ble riktignok sendt til alle kommunene, men disse ble bedt om å utnevne én representant fra hvert regionråd. Dette ville medført at kun 4 av 18 kommuner i Telemark ville ha representasjon.
Dette fikk heldigvis seks driftige ordførere i Vest-Telemark til å reagere. De meldte seg like godt inn i styringsgruppen alle sammen, selv om ikke dette var i tråd med invitasjonen. Det er gledelig at de endelig fikk delta i styringsgruppene, men det er standhaftige ordføreres fortjeneste, ikke regjeringens.
Vanebo mener at det ikke er slik at politiets oppgaver er skjøvet over på andre nødetater i distriktene. Svært mange utover i landet ser dette helt annerledes. Det er bekymringsverdig at et brannvesen som ikke er trent i politioppgaver selv må vurdere om de skal gripe inn i skarpe situasjoner når politiet bruker for lang tid på å komme frem. Dette har de verken tilstrekkelig trening eller utstyr til.
Løsningen på slike problem er ikke å flytte politifolk enda lengre bort fra der folk bor. Det er dessverre det vi kommer til å oppleve beslutninger om i månedene framover. Når brannvesenet gjør politiets oppgaver sitter også hver enkelt kommune igjen med en regning som politiet og staten skulle ha tatt.
Regjeringen pakker inn reformen sin i flotte ord om nærhet, dialog og deltakelse. Det er nettopp slik det oppleves for mange lokalsamfunn over hele landet; som innpakning, uten innhold.