«Krig er dumt, ikke drep uskyldige! La være å selge narkotika til unger! Slutt å tømme gift i havet! Stopp utnyttingen av fattige land! Ikke kjør fort med bil der det leker barn! Vær snill med dyr! KISS er bedre enn ABBA!»

Sånne ting. Men jeg var et barn. Det er viktig å huske. I dag har jeg mistet litt av min tro på å kunne forandre verden, men jeg liker at folk prøver, det er ikke det. Og man ivrer jo selv etter å diskutere og krangle for å få folk til å endre mening, hvor fånyttes det enn kan føles.

I så måte skal man kanskje ikke klandre Aftenposten for å bestige sin egen stol, attpåtil redaktørstolen, for å brette ut sin harme om Facebook og hvordan alt har blitt. Saken er, svært forenklet, at Facebook systematisk har slettet alle poster av et kjent bilde fra 1972, av ei vietnamesisk jente som livredd og gråtende løper naken med kroppen dekket av napalm.

Bildet er verdenskjent, og er tildelt en del av æren for at spesielt den amerikanske opinionen snudde seg mot egen regjering i den famøse Vietnamkrigen.

Journalisten Tom Egeland ble ilagt karantene i et døgn for å legge ut bildet. Masse privatpersoner har fulgt opp ved å legge ut samme bilde. Per nå postes det ut overalt. Vi skal forandre verden! Opp på stolen alle sammen!

Aftenposten fikk også melding fra Facebook med beskjed om å slette det. Nå var det pinadø nok, liksom. Det er lett å skjønne harmen. Torsdag kveld sto derfor Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen frem i en nokså pompøs video (såpass må det være lov å si), der han så inn i kameraet og snakket direkte til Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg.

«Dette finner vi i Aftenposten oss ikke i!» er kortversjonen av den lange og tilsynelatende ektefølte tiraden fra Espen Egil.

Jeg har absolutt ingen behov for å forsvare Facebook, men dette sosiale mediet (som ikke må blandes med media) har i dag nær to milliarder brukere spredt over hele kloden. Og som med all annen ny teknologi er det slemminger der ute som søker å utnytte. Også pornoindustrien, pedofile og andre fæle aktører.

Og denne gjengen er så å si alltid de første til å utnytte nye metoder til å nå frem med driten sin. De gjorde det med bilder da fotografiet kom. De gjorde det med bilder i bevegelser da filmen kom. De gjorde det med internettet da det kom. Og de tagget det sikkert i hulegangene for hundre tusen år siden. Dette er ikke noe nytt, og de vil alltid prøve seg.

Det er en fæl verden der ute, og den prøver hele tiden å snike seg inn i stuene til folk. Derfor har Facebook satt opp noen prinsipielle retningslinjer for hva de godtar og ikke, og har installert programvarer for å styre og påvirke den enorme flommen av info på nettet.

Disse såkalte algoritmene er de samme vi media nå føyer oss etter for å lokke lesere inn i våre publikasjoner. Og disse skiller ikke mellom ei naken jente med napalm på kroppen og f.eks. et barn som blir utsatt for overgrep.

Dessverre, men nettopp derfor er det lite trolig at Facebook vil la seg stoppe her, uansett hvor høy stol Aftenposten eller andre stiller seg opp og brøler fra, og selv om utenlandske medier nå har begynt å sitere Aftenposten (gjerne via deres Facebook-sider, bare for å gjøre farsen komplett).

Og, ja, jeg sitter i glasshus. Du har sågar kanskje snappet opp denne kommentaren fra nettopp Facebook. Akkurat som at Aftenposten bruker Facebook for å spre sin egen moralske fortreffelighet og få klikk, lesere, likes og delinger. Fordi det gir penger i kassa.

Derfor er det ikke direkte umorsomt, for ikke å si hylende ironisk, at flere av Espen Egil Hansens undersåtter i skrivende stund driver og slår seg på brystet og skryter uhemmet over hvor mange delinger denne videoen nå har fått. På Facebook. Kanskje de får et takkekort til jul av grunnlegger Mark Zuckerberg, hvem vet.

For det er åpenbart også lett å glemme hva Facebook egentlig er, og her står de doble metapoengene i kø. For Facebook er ikke et talerør for den frie verden. De har ikke ansvar eller noen formell plikt i å etterfølge norsk presse eller Aftenpostens retningslinjer for ytringer.

Det er pressen som har sluppet Facebook inn i redaksjonslokalene, ikke omvendt.

Det er medier over hele verden som har godtatt at Facebook er den viktigste distribusjonskanalen for å spre sakene sine.

Det er de tradisjonelle mediehusene som har akseptert Facebooks brukervilkår, ikke omvendt.

Norsk og utenlandsk media har sluppet en ulv inn i hønsegården, og nå er vi opprørte for at den spiser våre høns.

Derfor er det litt sent å klage over at vi ikke liker dem, mens vi fortsetter å bruke dem, attpåtil mens de stikker av med annonsekronene våre og gir blanke faen i å betale skatt, med full velsignelse fra myndighetene, herunder også den norske regjering.

Dette burde opprøre Erna Solberg (som også har postet nevnte bildet i «protest») og Espen Egil Hansen i mye større grad enn å være sure for nettsamfunnets bilde-policy.

Og så føles det betimelig å minne om hva dette bildet er for noe, et bilde som ble brukt for å stoppe den helt meningsløse, brutale og feilslåtte Vietnamkrigen, for øvrig en krig verken Erna Solbergs parti Høyre eller avisa Aftenposten var spesielt opptatt av å ta avstand fra da det sto på som verst.

Der og da hadde nok et lignende engasjement vært svært etterlengtet, så la nå heller ikke hele denne saken drukne hva bildet i utgangspunktet faktisk handlet om.

Det handlet ikke om algoritmer eller redaksjonelle publiseringsprinsipper, men om at verdens største militærmakt med fullt overlegg helte brennbar gelé over sivile mennesker av et fattig bondefolk.

Og det er det statsledere, politikere, sjefredaktører, journalister og fornuftige, moralsk oppegående mennesker som skal si fra om.

Det er ikke Facebooks ansvar. Og akkurat nå føler jeg at omtanken for den lille jenta på bildet er skjøvet langt bak i hyklerske rop om ytringsfrihet og naive drømmer om hva man skal få et privat firma i utlandet til å legge seg flat for.