Bilister i Tromsø ser ut til å være hovedfiende nummer 1 for det rødgrønne regimet som nå sitter med makten i byen, og dette gir seg utslag i stor kreativitet for å skvise bilistene for stadig flere kroner i form av avgifter og bompenger.

Mye vil ha mer, så hva blir den neste avgiften eller gebyret som påtvinges byens bilister? Vi ser at dette er en nasjonal trend, hvor SV, Venstre og MDG stadig argumenterer for kraftig økning av drivstoffavgiftene. Venstresiden i norsk politikk har fått totalt motorhavari og har i stedet dratt på en skikkelig bærtur for å redde verden fra en innbilt miljøkatastrofe.

Les debattinnlegget: «Kommunens innbyggere er i ferd med å få tidenes sjokkregning»

I Tromsø har de rødgrønne en visjon om null økning i biltrafikken, til tross for at byen vokser raskt og alle innbyggerne har behov for å forflytte seg raskt og effektivt. Da er bilen det eneste alternativet for folk flest, og så kan miljøfanatikerne velge å benytte buss eller sykkel for å komme seg fra sted til sted, og erfare hvor raskt og effektivt det er med de avstandene vi har i Tromsø.

Hva mener du? Del din mening i kommentarfeltet!

Hva får vi så igjen for alle kronene som bilistene i Tromsø blir skviset for? Jo, de avgiftskåte politikerne argumenterer med at bompenger er et krav for at Tromsø skal få tildelt ekstra statlige midler til veiprosjekter i byen, men dette avvises av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Les også: Politikerne bak stengte dører: – Hva kan vi ta ut av Tromsøpakken?

Jeg vil tro at samferdselsministeren har rett i dette, og vet hva han snakker om. Dette betyr at våre lokale avgiftskåte politikere bløffer når de argumenterer for behovet for bomstasjoner i Tromsø. Sannheten er vel heller at Tromsø-bilistene er en kjærkommen melkeku som skal presses for stadig mer penger for å finansiere diverse politiske fanesaker som ikke alltid er i tråd med reelle behov i Tromsø.

Det fremkommer jo også nå at de rødgrønne i Tromsø planlegger at knapt halvparten av inntektene fra bompenger skal brukes til veiprosjekter i byen, mens resten skal gå til andre formål.

Les mer: Her kan det komme 18 bomstasjoner (iTromsø pluss)

Det planlegges ny tunnel fra Breivika til Langnes, og ny forbindelse fra Langnes til Kvaløya, og det er sterkt behov for begge. Så er det noen lokale miljøfanatikere som er sterkt imot disse planene, og argumenterer for man i stedet må legge mye mer til rette for gående og syklende. Jo da, jeg er enig i at det bør bygges fortau der hvor mange mennesker bor og går langs veien, og disse fortauene må selvsagt gjerne også benyttes av syklister.

Faktum er imidlertid at Tromsø er en by hvor det bor mer enn 80.000 mennesker, og av disse er det et fåtall aktive syklister. Er det da riktig å bruke store beløp på å legge forholdene ekstra godt til rette for disse få?

Nye veiprosjekter i Tromsø, for eksempel Stakkevollveien, planlegges med ekstra sykkelfelt. Hvor er argumentet om kost/nytte som ellers brukes flittig når det er snakk om veiutbygginger – ref. E8 i Ramfjord? Sannheten er nok at det i visse politiske miljøer ikke er vilje til å bruke penger på bilveier, mens det ikke er noen grense for bevilgninger når det gjelder å tilrettelegge for de få som sykler. Igjen: Hvor er kost/nytte-prinsippet da?

Les mer: Slik skal bompengeordningen i Tromsø fungere (iTromsø pluss)

Det moderne samfunnet, og de fleste enkeltmennesker og familier, vil ikke kunne fungere uten bilen. Bilen er den viktigste faktoren for at logistikken skal fungere for de fleste familier. Samtlige som ikke bor i umiddelbar nærhet av Tromsø sentrum vet at bilen er helt nødvendig for å få gjort alle ærender rundt i byen, og selv miljøfanatikerne må nok innrømme at de har behov for bil i flere sammenhenger. De som benekter dette lever en svært innskrenket og fattig tilværelse, og mister mange hverdagsopplevelser.

Det er en drømmeverden og helt utopisk å tro at innbyggerne i Tromsø skal redusere bilbruken og i stedet benytte buss, sykkel eller gå til alle sine daglige gjøremål. Tromsø har en topografi og et klima som ikke innbyr til å sykle eller gå særlig langt, og med stive priser på bruk av busser som ofte er forsinket eller uteblir så er det naturlig at bilen foretrekkes. Slutt derfor å klage på bilistene, og bruk i stedet penger på å ruste opp byens veier og gater for å legge til rette for en god og smidig trafikkavvikling i Tromsø uten bompenger.