Jeg er så heldig at jeg har to barn som spiller i korps. Og som korpsmamma er det mang en ettermiddag, kveldsstund og frihelger som går med på å hjelpe korpset, slik at barna mine kan få lov til å fortsette å ha dette flotte tilbudet.

Jeg er helt sikker på at dette også gjelder alle dere som er medlem i kor, korps, idrettslag, turnforening, danselag, hundeklubb, katteklubb og så videre. Vi vet at dette tar tid, og at det koster.

Grunnen til at vi orker uke etter uke, måned etter måned, år etter år, er jo fordi vi vet at vi får så uendelig mye tilbake i form av kunnskap, glede, samhold og ikke minst muligheten til å se gleden hos våre barn, og dyrke en hobby eller interesse man brenner for.

Tromsø sentrum var et fantastisk skue denne solfylte lørdagen. Ikke ante jeg at det finnes så mye variert av tilbud for oss alle, og for alle aldre.

Flere av de frivillige foreningene hadde benyttet anledningen til å utøve aktiviteter for å vise seg fram, og flere hadde satt opp salgsboder med tilbud om vafler, pølser, kaffe og lignende til de som stakk innom byen.

Jeg skal snart komme til det jeg har så inderlig lyst å få satt et lite søkelys på.

Først må jeg si at de fleste frivillige lag og foreninger har ett ganske så vanlig fellestrekk. Vi må være kreative og jobbe ganske mye på dugnad for å få inntekter for å drive foreningen vår.

Dette er vel noe som en kan nikke gjenkjennende til?

Det koster å ha utstyr for å kaste håndball, kjøpe sjakkbrikker og brett, spille dansemusikk for å lære å svinge seg, kjøpe noter, og instrumenter for at man skal høre noe annet enn rytmiske klapp av hender og plystring i et korps, eller leie inn dirigent som kan sørge for at man faktisk synger på samme sted i sangen et kor skal fremføre.

Dette er ikke billig dessverre. Og jeg tør påstå at vi alle er godt informert om trange kommunebudsjett, og kutt i overføringer og støtte til de fleste av dette herlige og allsidige tilbudet som finnes i byen vår.

En dag som denne lørdagen var en av flott anledning til å få vise oss fram til hele byen, og ha mulighet til å få inn noen sårt tiltrengte kroner. Vi ønsker jo så gjerne at det tilbudet vi har skal være til en overkommelig pris, slik at det skal være mulig å kunne delta, også for dem som kanskje ikke har så høy inntekt.

Og som det var informert om på Tromsø kommunes nettside: «Sentrum skal fylles med et bredt spekter av Tromsøs lag og foreninger».

Derfor ble jeg nokså forundret da enkelte ikke ønsket å handle hos oss, på bakgrunn av at ett av de politiske partiene i byen valgte å dele ut gratis kaffe, brus, pølser og sukkerspinn, for å promotere seg!

I utgangspunktet synes jeg det er flott at politiske parti benytter anledningen til å vise seg fram på en dag som denne. Jeg vil tro at også der trengs det rekruttering for å skape engasjement, og for at partiene skal kunne bestå også fremover.

Jeg har stor respekt for at vi har mennesker som tør og vil engasjere seg politisk, og er godt innforstått med at vi er like så avhengig av at også det politiske liv må ha mulighet til å synliggjøre seg.

Men, og her er essensen: Politiske parti er ikke avhengige av å kjempe på samme måte som resten av det frivillige organisasjonslivet i landet vårt for å få inntekter.

De får nemlig overføringer fra stat og fylke avhengig av resultatene de oppnår i de respektive valg.

I tillegg så spør jeg forsiktig, er ikke et politisk parti faktisk over gjennomsnitt oppdatert på den kommunale økonomien sett opp mot den menige mann i gata, eller en korpsmamma for den del?

Er det ikke pengene i kommunen dere snakker om hver eneste gang dere har valgkamp?

Jo, det var det jeg tenkte.

Jeg vil gjerne at dere viser dere fram sammen med resten av det frivillige liv vi har her, men kan dere ikke planlegge bare litt annerledes neste gang?

Kanskje dere kan gi ut reklameeffekter og materiell, i stedet for å gi bort gratis, noe som vi andre frivillige lag og foreninger kan forsøke å selge for å få inntekter?

Et annet sterkt moment i denne vurderingen burde også være at store deler av disse lag og foreninger henvender seg med tilbud til våre barn og unge.

Kan ikke vi få lov til å forsøke å beholde mest mulig av tilbudene da?

Til slutt vil jeg komme med noen påstander om hva alle lag og foreninger er med på å utføre, og som sparer kommunen for utgifter jeg ikke tør regne ut eller tenke meg konsekvensene av dersom vi ikke fantes!

Vi gir livsglede og trivsel, som bidrar til at folk vil bo her. Hvor mye verdi har det?

Vi lærer bort: Å bruke fantasien, utarbeide kroppsbeherskelse, musikalitet, konsentrasjon, spisskompetanse, samhandling og ansvar, lojalitet, selvutvikling og selvtillit, planlegging og gjennomføring av store og små arrangement, livredning, medmenneskelighet, inkludering og engasjement.

Vi forebygger: Kriminalitet, helseplager, ensomhet, mobbing, nedbygging av byen. Dette er igjen med på å spare utgifter for det offentlige senere.

Det er sterke påstander, jeg skjønner det.

Men tør DU å prøve å forestille deg hvordan det hadde vært om det ikke fantes ett eneste tilbud utenom skole og arbeid for oss innbyggere?

Hvordan skal kommunen klare å fylle opp alle disse tilbudene som lærer bort alt dette dersom vi blir borte?

Sist, men ikke minst: Hva var vel 17. mai uten korps?