I en nylig publisert artikkel i ukebladet Science Magazine (12. august 2016) har vi vurdert alder og livslengde på haitypen håkjerring til mellom 270–510 år.

Det er det lengstlevende virveldyr vi kjenner til – de største eksemplarene kan være født under Kalmarunionen (1397–1523) eller da Christian IV var guttunge.

Håkjerringa har nå fått samme ikon-status som f.eks. redwoodtreet i California, og man feller ikke disse urgamle organismene for underholdning. Håkjerringa fortjener ett ord: respekt – respekt for flere hundre år med naturhistorie samlet og arkivert i ett og samme dyr.

Jeg har arbeidet med Norsk Rødliste for arter siden 2006. Håkjerringa var listet som «nær truet» (NT) i 2010, men er nå omklassifisert til kategorien «datamangel» (DD) i 2015.

Hva betyr det? Jo, håkjerringa kan i prinsippet være alt fra «kritisk truet» (CR) til «livskraftig» (LC) uten at vi vet det.

Med andre ord, det vi tidligere trodde vi visste om håkjerringa, vet vi faktisk ingen ting om nå!

Det er en viktig erkjennelse at man blir klokere ved å innse sin uvitenhet og sette «føre-var prinsippet» i førersetet.

Jeg er klar over at mang en line- og garnfisker betrakter håkjerringa som et skadedyr som bør utryddes.

Det kan man forstå, og her må det gis nødvendig kompensasjon for ødelagte redskaper og fangster så ingen blir skadelidende.

Vår scienceartikkel har fått enorm oppmerksomhet i internasjonale media med nesten 1.000 kommentarer bare i avisa The Guardian i løpet av få dager.

Mange lesere er bekymret, ja, til og med åpenlyst fiendtlige overfor vår forskning på disse urgamle dyrene. Folkeopinionen er uforutsigbar og immun for faglige argumenter.

Det ser vi med selfangsten. Unødig provokasjon gagner ingen og en viktig turistattraksjon som for eksempel Polaria kan uforskyldt bli rammet dersom en Metusalem håkjerring «kuttes opp» under Forskningsdagene.

Havforskningsinstituttet bør derfor finne noe annet å «kutte opp» under dette arrangementet. Noe som ikke har samme ikonstatus som håkjerring.

En videoutstilling om håkjerring på Polaria kunne derimot bli et flott trekkplaster for turister og andre interesserte.

Les flere debattinnlegg her.