I debattmøte 14. juni d.å. var det fra kommunestyrets deltakende politikere (bortsett fra ett parti) bred enighet om at bompenger ikke vil bli så dyrt som man tror.

Når man i lørdagens Nordlys (17.09.16) nå får antydet en månedspris på bompenger på 2.000 kroner per måned, altså 24.000 kroner per år per bil, og 48.000 kroner per år for en husholdning som er prisgitt et behov for to biler, er dette mildt sagt hårreisende.

Da gikk det knappe tre måneder før «ikke så dyrt som man tror»-løftet også ble blåst bort med vinden, eller kan den høye bompengeprisen ha en annen årsak; politikernes forhold til penger, skattebetalernes penger.

På fredag presenterte Nordlys en oversikt over «politikerlønninger» hvor det særskilt opplyses at «tre deltids-politikere håver inn godt over en million kroner i året», og da er det kanskje ikke så rart at bompengevedtaket er i ferd med å ta helt av.

Selvfølgelig er det et betydelig ansvar å styre kommunen vår, og som også skal gi ei økonomisk uttelling, det skal det ikke være noen tvil om.

Men når politikernes godtgjørelser overstiger en mangeårig helsefagarbeiders årsinntekt, og en politikers årsinntekt alene kan tilsvare inntekten til en hel familie, da er det mange som får gåsehud.

Det vil i så måte være naturlig å undres om politikernes høye lønninger i neste runde kan bidra til å svekke deres vurderingsevne og forhold til skattebetalerne og deres penger. Hvis man legger ordtaket «på seg selv kjenner man andre» til grunn, er svaret «ja».

En gang i måneden er våre folkevalgte, også disse med de høye lønningene, samlet for å vedta «til innbyggernes beste».

Om kort tid kommer de til å vedta en høy bompengepris for oss pendlere uten mulighet til å benytte buss, slik at vi skal ha mulighet til å komme oss på jobb, og betale skatt til kommunekassa.

Det er de samme representantene som etter at dette månedlige kommunestyremøtet er slutt, begir seg hjemover enten til fots eller med buss, skånet for eget vedtak, og tenker «hvor flott at vi nå har dette i boks».