Utviklingen av kommersielle bryggeri har med andre ord vært enorm. I tillegg kommer en hel urskog av hjemmebryggere som smaker og bytter øl med venner og familie. Hjemmebrygging er blitt en hobby i rivende utvikling, det koker og bobler i kjellere, loft, garasjer og uthus.

Den nye ølbølgen kjennetegnes ikke bare av mikrobryggerienes inntog, men av økende vekt på ølutvalg i nærbutikken, ved utsalgene til Vinmonopolet og, ikke minst, på byens barer og utesteder. På kort tid har Macks Ølhall blitt Europas største ølkjeller når det gjelder antall tappelinjer. Fordelt på ikke mindre enn 67 kraner kan man smake øl fra bokstavelig talt alle deler av Norge, inkludert Mack sine egne produkter både fra sitt mikrobryggeri og fra hovedbryggeriet i Nordkjosbotn. Tappelinjene er en større turistattraksjon enn den utstoppede isbjørnen på Ølhallen.

Steder som Cafe Sånn, Blå Rock Cafe og Vertshuset Skarven har profilert seg med et usedvanlig godt utvalg av særlig flaskeøl, som spenner fra lokale bryggeri i Tromsø til håndverksbrygg fra USA, Storbritannia og de nye øllandene Spania og Italia.

Men er den nye ølbølgen bare en døgnflue? Står vi overfor et bråstopp allerede før den er kommet skikkelig i gang? Ja, mener flere såkalte trendforskere. Argumentasjonen går ut på at etter hvert som den økonomiske tilstanden i Europeiske land bedrer seg, vil stadig større kundegrupper søke til utsteder for å leske seg på noe mer eksklusivt enn simpelt øl. Spennende drinker og cocktails vil ta over i form av egne cocktailbarer. Også vinbarer vil i sterkere grad gjøre sitt inntog på bekostning av ølstedene.

I tillegg trues ølinteressen av overetablering med påfølgende konkurs og lukking. Oppkjøp er ødeleggende for blomstringen av mikrobryggerier. Dessuten er den håndverksmessige bryggerprosess kostbar og resulterer i altfor dyrt øl. Trendforskere har kanskje mye for seg, men her tar de grundig feil. All utvikling på det moderne ølmarkedet peker i stikk motsatt retning.

Med sine 80 ølbryggerier er London Europas fremste ølsted og retningsgivende for trender på området. Her dukker det stadig opp nye såkalte «Craft Beer» steder i tillegg til at puber som selger levende øl, såkalt «real ale», har fått en ny giv. Denne utviklingen skjer faktisk på bekostning av vin- og cocktailbarer. Det er ølstedene som overtar disse, enten som rene ølsteder eller som en kombinasjon av barer både for vin, øl og drinker.

I land som Italia, Portugal og Spania er det masseflukt fra vinrankene til ølbryggeriene. Det ligger rett og slett bedre fremtidsutsikter og mer profitt i ølbrygging for fattige vinbønder. Noen av Europas mest smaksrike øl kommer i dag fra Portugal, og både Roma og Barcelona har noen av Europas aller beste ølbarer.

I det mest konservative øllandet i Europa, Tyskland, foregår det for tiden en storstilt omlegging av ølbryggingen i retning av spesialøl brygget for et ungt og ekspansivt marked. Og i USA har ølene fra de mange mikrobryggeriene en markedsandel som nærmer seg 20 prosent. De store gigantene skjelver og er usikker på sin fremtidige foretaksstrategi. I New York finnes det enkelte Michelin-restauranter som helt har byttet ut vinmenyen med øl på grunn av ølets overlegenhet når det gjelder å matche ulike matretter. Samme utvikling er i gang i storbyer som eksempelvis København.

Ølbølgen er bare noen få år gammel i Tromsø. Omleggingen av Ølhallen kom i april 2014, Graff Brygghus sendt ut sine første øl for ett år siden, og Bryggeri 13 er bare litt eldre. Polden Bryggeri har relativt nylig sendt ut sine to første øl med Hamsun-inspirerte navn og flaskedesign. Det er plass til flere. Uten å dra sammenligningen for langt kan det jo nevnes at det var minst åtte kommersielle bryggeri i Tromsø før Mack satte i gang i 1877.

Innenfor kort tid åpnes det tre nye ølrelaterte steder i byen. I Mack-smuget kommer det en spennende, intim øl- og vinbar som med den rette kompetansen og ølmeny kan vise seg å bli en fulltreffer. På Jekta etableres ølbutikken Gulating med et butikkutvalg av fortrinnsvis norsk mikrobrygget øl som ingen har sett maken til tidligere i Tromsø. Aller mest interessant er kanskje Bryggeri 13 sin satsing på en kombinasjon av ølutsalg, pub, pølser og mikrobryggeri i Skippergata. Med sine growlere med nytappet ferskøl er Graff Brygghus nyskapere på ølfronten i Norge.

I tillegg bygger Vinmonopolet ut sin ølkompetanse. Det er utsøkt fornøyelse å handle øl på Jekta-utsalget til Vinmonopolet med den ølviten og ølekspertisen som betjeningen der besitter.

Finland har lenge hatt samme restriksjoner på salg av øl som Norge. Det finsk Alko som tilsvarer Vinmonopolet har solgt alt øl som overstiger 4.75 prosent alkohol, mens butikkene har tatt seg av salg av svakere øl.

Fra nyttår legger Finland om. Finlenderne har allerede vedtatt å høyne butikkgrensen til 5.5 prosent, samtidig som det skal være mulig å få kjøpt med seg flaskeøl fra restauranter og barer. Mye tradisjonelt og nytt øl fra utlandet ligger nettopp i sjiktet fra 4. 8 til 5.5 prosent. Kanskje kunne det være en idé for norsk ølpolitikk og følge det finske eksemplet. Den nye ølbølgen innebærer større interesse for øl, men også et endret drikkemønster. Utvidelse av butikkølgrensen betyr ikke nødvendigvis økt ølkonsum.