Debatt

«Næringslivet og folkevalgte i nord må først spørre Sametinget»

Regjeringen er i gang med å følge opp NOU «Den nye sameretten», avgitt 3. desember 2007, som dreier seg om land- og vannrettigheter syd for Finnmark.

Flagging pŒ samefolkets dag, Kongsbakken, Kongsparken 

meninger

En utvidelse av konsultasjonsplikten til også å gjelde kommuner og fylkeskommuner og lovfeste dette, er ett av flere forslag i ”Den nye sameretten” som vil gi Sametinget «mye mere makt» påpeker leder i EDL, Jarl Hellesvik, i et leserinnlegg.

Statssekretær Anne Karin Olli i KMD avviser påstanden i et tilsvar til EDL-lederen. Hun skriver at regjeringen bare gjør det den er nødt til nemlig å følge opp «internasjonale forpliktelser (ILO-konvensjonen nr. 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 27)».

Kan Olli fortelle hvor det står i ILO-konvensjon nr. 169 at en stat som har ratifisert denne konvensjonen er forpliktet til å vedta en lov som pålegger myndighetene å føre «konsultasjoner»/hemmelige forhandlinger med en befolkningsgruppe som er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO-169?

I 1990 ratifiserte Stortinget ILO 169 om beskyttelse av innfødte som lever i stammesamfunn. Olli kan ikke ha fått med seg lederen i de norskspråklige, samiske avisen Sagat 30. november 2013: « ... sammenlignet med de fleste andre urfolk lever samene i Norge et luksusliv, både materielt og med hensyn til menneskelige rettigheter. De store samiske kampsakenes tid er forbi, og samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn......».

Når Olli får tenkt seg om, vil hun sikkert medgi at samer og folk av samisk avstamming ikke har behov for beskyttelse; de lider ingen nød, lever ikke avsondret eller i stammesamfunn, er ikke politisk marginalisert og var heller ikke den eneste folkegruppe som bebodde landet før grensedragningen i 1751 (1826 i øst). Samene nyter godt av de samme goder som den øvrige befolkningen. ILO 169 er således irrelevant for norske samfunnsforhold. ILO 169 folkegrupper finnes, men ikke i Norge.

«FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter» forplikter Norge til å gjennomføre interne tiltak, mener statssekretær Olli og viser til artikkel 27 i erklæringen, dette formodentlig for å begrunne særtiltak for samene.

Hun vet at en egen bestemmelse i Grunnloven til fulle imøtekommer hensynet til samisk språk og kultur. I forbifarten glemmer hun artikkel 26 hvor det heter at det skal være likhet for loven. « ... I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling ... på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, eiendom, fødsel eller annen status».

Har regjeringen vurdert om en slik «konsultasjonslov» vil bryte med artikkel 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter? Dersom den ikke har gjort det, bør den gjøre det. Har regjeringen vurdert konsekvensene av sin etnifiseringspolitikk i nord? Dersom den ikke har gjort det, bør den også gjøre det.

Regjeringens begrunnelser for sin samepolitikk eller avstamningspolitikk befinner seg på siden av virkeligheten og innebærer systematisk krenkelse av likeverd. Ved kun å forholde seg til juridiske forpliktelser kommer regjeringen unna å måtte å begrunne sine standpunkt i avstammingspolitikken reelt. Regjeringen pålegger seg bindinger på norsk suverenitetsutøvelse og trumfer i tillegg «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering». Hvorfor? Med hvilken begrunnelse mener Olli at Norge er folkerettslig forpliktet til å bryte FNs rasediskrimineringskonvensjon?

Politikken i nord må være rotfestet i norsk politisk tradisjon, åpne politiske prosesser og demokratiske verdier og ikke i lureri ved tilpasset sitering fra tekstene i «ILO 169- og Urfolksevangeliene». Statsråd Jan Tore Sanner tar nå samepolitikken et meget langt skritt videre fra det hans forgjenger Erna Solberg tilrettela for da hun undertegnet konsultasjonsavtalen. Folkevalgte og næringslivet i Nord-Norge vil knapt kunne løfte en finger uten først å spørre Sametinget. Sametinget blir tildelt rollen som overkikador. «Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord-Norge». (Statssekretær Grete Ellingsen (H) i KMD i Nordlys 12. august om regionreformen).

Om kommunereformen presiserer Sanner at målet er å «styrke lokalsamfunnene, det lokale selvstyret og flytte mer makt nærmere folket som bor i kommunene. En god kommunereform er en lokal demokratireform». Får Olli og Ellingsen det som de vil, ender Sanners mål om en lokal demokratireform som en vits i Nord-Norge. «Den nye sameretten» har vært på bred, offentlig høring, opplyser Anne Karin Olli. Når fant disse høringene sted og hvor kan man lese høringsuttalelsene?