Barer, klubber, konsertarenaer og andre utesteder skaper levende bysentrum. De fungerer som kulturinstitusjoner og -formidlere. De er møteplasser for sosialisering, og på mange måter er de pulsen i bylivet.

Samtidig er de bedrifter, som både drives av erfarne forretningsfolk og av unge gründere. I grunn er dette en helt alminnelig bransje, men likevel ikke.

Ofte behandles utelivsbransjen som næringslivets useriøse og halvkriminelle fetter. Aktørene gis uforutsigbare vilkår, som hindrer nyetableringer og hemmer utvikling. Kommunene mangler kanskje forståelse for betydningen av forutsigbare rammebetingelser som åpningstider og skjenkeregler. For de endrer politikk som vinden blåser.

Denne måneden sa politikerne i Sortland kommune at de vil endre åpningstidene for serveringsbransjen, og bystyret i Haugesund har bestemt skjenkestopp klokken 01. I Bergen har de endret skjenkereglene hele fire ganger de seneste 12 årene. Lignende eksempler finner man over hele landet.

Bransjen har riktignok en del utfordringer som de må ta tak i. Arbeidstilsynets avsluttende rapport etter en toårig satsing i serveringsbransjen, konkluderte med at en betydelig del av virksomhetene ikke klarer å overholde regelverket som gjelder i arbeidslivet. Dette er ikke bra nok. Samtidig er det ikke sikkert at mer kontroll og flere bøter vil hjelpe.

I stedet kan det være på tide å se på om noen av de grunnleggende rammebetingelsene bidrar til disse problemene.

I dag har skjenkebevillinger en varighet på inntil fire år, med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Sist kommunevalg var i 2015. Dette betyr at alle utesteder nå må ha fornyet bevillingen sin.

Å investere i en virksomhet som helt vilkårlig kan miste sitt eksistensgrunnlag knapt fire år senere, innebærer høy risiko. Gründere sliter dermed med å få lån eller nødvendig tillit hos investorer.

Det struper også investeringsviljen hos etablerte aktører. Følgene er krystallklare. En utredning gjennomført på oppdrag av Næringsdepartementet konkluderte med at serveringsbransjen har lav produktivitetsvekst, lav innovasjonsgrad og lav investeringstakt. Det er ikke så overraskende når man tenker over det.

I Virke Reise Norge ser vi at utelivsbransjen profesjonaliseres. Bransjen har fortsatt mange utfordringer, men i det store og hele ser vi en positiv utvikling som det bør støttes opp om. For å gjøre dette må det sikres en økt interesse blant kompetente partnere som kan tenke seg å investere i utelivet.

Det handler ikke bare om å tiltrekke seg relevant kunnskap og kapital som kan utvikle barer, klubber, restauranter, konsertarenaer og andre utesteder. Det handler også om å skape et godt arbeidsliv og et pulserende byliv med attraktive kulturtilbud. Dagens forhold gjør dette dessverre svært vanskelig.

Kommunene har etter en ny endring i alkoholloven mulighet til å videreføre bevillinger uten søknad. Denne muligheten bør kommunene bruke fremover. Vi snakker om helt alminnelige bedrifter, som trenger forutsigbarhet. Da må de behandles som det.