Neste år er det sametingsvalg, og velgerne ser ut til å kunne velge mellom klare alternativer. Når en ser hvor Arbeiderpartiet er på vei i viktige saker som samiske fiskerirettigheter, gruvedrift og eierrettigheter i Finnmark, er det tydelig at Sápmi står over et viktig og reelt veivalg om hvilken retning det samiske samfunnet skal velge og hvilke arbeidsplasser vi skal ha i våre områder.

Valgkampen vi står ovenfor vil handle om store og grunnleggende spørsmål i det samiske samfunnet. Skal sjøsamer og kystbefolkningen ha rettighetene til ressursene i havet? Skal vi satse på de bærekraftige arbeidsplassene som er grunnlag for samisk kultur i fremtiden, eller skal vi ofre disse arbeidsplassene for kortsiktige aktiviteter med store negative konsekvenser for miljø, kultur og folk?

Hva innebærer ordet utvikling? Bør ikke dette begrepet speile mulighetene for å videreføre kultur, natur og livsgrunnlag for fremtidige generasjoner?

Dette er blant hovedspørsmålene vi bør debattere i valgkampen til neste år. Det handler om kampen for å kunne utøve de tradisjonelle næringene som vi har utøvd i generasjoner.

Om det samiske folkets rettigheter til bruk, og forvaltning av, den naturen der disse næringene har vært drevet i uminnelige tider. Skal vi godta at våre rettigheter forkastes for å blidgjøre sterke pengeinteresser i storsamfunnet, eller skal vi stå i stormen og kjempe for faktisk anerkjennelse av de rettighetene som vi har?

NSR avholder landsmøte i Alta i starten av oktober. I Alta vil vi stake ut kursen for fremtidens Sápmi. Vi ser Sápmi uavhengig av landegrenser, og skal vedta tiltak for å styrke det felles Sápmi som vi lever i.

Når vi diskuterer hvilken næringspolitikk vi går til valg på, bygger vi det på at våre etterkommere skal ha arbeidsplasser både knyttet til våre tradisjoner, og i nye næringer som tar hensyn til samiske rettigheter og som ikke ødelegger for fremtidige generasjoner. Dette er verdispørsmål der jeg observerer at vår hovedmotstander Arbeiderpartiet ser ut til å velge en annen politisk retning.

Jeg ønsker å berøre tre konkrete saker som belyser veivalget.

1: I Finnmark debatteres det heftig hvorfor Finnmarkseiendommen (FeFo), som forvalter det som tidligere var statlig kontrollert land, ikke anerkjenner at det finnes samiske eierrettigheter i fylket. Her er NSR sitt utgangspunkt at det selvfølgelig finnes samiske eierrettigheter, kollektive eller private, mens Ap gir tydelige signaler om at FeFo eier alt. Dette er et prinsippspørsmål som i lengden også vil ha store konsekvenser for samer utenfor Finnmark. Anerkjennelsen av samiske bruks- og eierrettigheter blir enda viktigere hvis ikke FeFo tar mål av seg å ivareta Finnmarkslovens formålsparagraf i all sitt virke. Her mener jeg FeFo fortsatt har en jobb å gjøre. Et sted å begynne kan være å akseptere Finnmarkskommisjonens avgjørelser når de anerkjenner at rettigheter finnes.

2: Det kontroversielle gruveprosjektet Nussir blir uten tvil valgkampsak, fordi den rører ved de grunnleggende prinsippene for samiske rettigheter. Skal reindrift og fiskeri presses bort av et gruveprosjekt? NSR er garantisten for at Sametinget bruker alle demokratiske midler til å stoppe Nussir for å berge de langsiktige og bærekraftige arbeidsplassene i lokalsamfunnet. Politikeren som mange alt har kronet til Arbeiderpartiets presidentkandidat har snakket varmt om gruveeventyret, og var selv medlem av regjeringen som tvang gjennom mineralloven som gjør det mulig å overkjøre etablerte samiske rettigheter i gruvesaker.

3: At sjøsamene og kystbefolkningen har rettigheter til fiske er ubestridelig og forankret både i internasjonal rett og i norsk lov. Likevel har både det samiske folket og kystbefolkningen blitt frarøvet denne retten da Stortinget under Stoltenbergs første regjering valgte å ikke følge rådene i Kystfiskeutvalgets innstilling om å anerkjenne disse historiske rettighetene. I NSR har vi ikke gitt opp kampen for de sjøsamiske rettighetene, men det gjenstår å se hvor samene i Arbeiderpartiet blir enige om å lande.

Disse tre sakene tegner et bilde av hva som står på spill til neste år. Min mening er at vi ikke skal gi etter for det presset storsamfunnet legger på oss om å akseptere en langsiktig rasering av vårt kulturgrunnlag for kortsiktig vinning. Dette prinsippet bør gjelde enten det er en rik investor, lederen for en mektig interesseorganisasjon eller en minister som ringer sørfra.

I 2017 er alternativene i sametingsvalget tydeligere enn noen gang før, og det kan gjøre valgkampen til den viktigste i vår historie. Den kampen er vi klare for, og jeg tror Sápmi er beredt til å ta det store veivalget som står foran oss. Jeg ser fram til NSRs landsmøte i Alta 7.-9.1016.