Helse og omsorg styrer også i år mot et merforbruk i forhold til budsjett. Noe kan tilskrives økt antall personer som trenger hjelp fra kommunen, og noe skyldes at vi ikke klarer å drifte optimalt med de ressursene vi har. Vi har gode tilbud og holder høy kvalitet, men vi bruker mer penger enn vi har. Det er alvorlig og det krever handling.

Alle – med unntak av Frp som foreslår å kutte 400 stillinger – vet at det ikke finns noen quick fix. Men tiden er nå inne for å avvikle den kostnadsdrivende og byråkratiserende New Public Management-ideologien med målstyring, bestiller-utførermodellen, stykkprisfinansiering og fritt brukervalg som råder i Tromsø kommune. Målstyring egner seg godt for vareproduksjon, men ikke for å gi omsorg.

Bestiller-utfører-modellen ble utviklet som ledd i privatiseringsstrategien som inntok kommunesektoren på 80- og 90-tallet. For å kunne konkurranseutsette tjenester måtte man vite hva tjenestene kostet. Det er ingen grunn til å opprettholde denne modellen når tjenestene drives i egen regi. Å flikke på den vil ikke føre til annet enn frustrasjon og oppgitthet over at tiltakene som settes i verk, ikke gir de forventede resultater.

Vi trenger en helt ny modell. Derfor har SV, Ap og Rødt fremmet forslag om å innføre en tillitsreform i omsorgen. Hovedelementene i tillitsreformen er å bruke mer tid og ressurser på behovene og ønskene til brukerne, og mindre på skjemavelde og byråkrati. Rehabilitering, mestring og at brukeren skal ta tilbake kontrollen over eget liv er den grunnleggende filosofien bak reformen. Metoden er å gi de ansatte tillit til å bruke faglig skjønn i større grad enn i dag.

Tromsø kommune har vært på studiebesøk i København, der tillitsreformen ble initiert i 2009, og i bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune der mange av elementene i tillitsreformen praktiseres. Selv om mye er forskjellig fra København og Oslo til Tromsø, beskrives utfordringer som er gjenkjennelige for oss:

Knappe budsjett

Stadig flere hjelpetrengende

Samhandlingsreform som gir kommunen flere og mer krevende oppgaver

Utfordringer med å rekruttere kvalifisert personale

Flere brukere med komplekse og sammensatte lidelser

Økt forventningspress til kommunen

Svaret på disse utfordringene er nå sammenfattet i konseptet tillitsreform. Det er en ledelsesreform, en styringsreform og en ansattereform. Det vil bli stilt store krav til ledelse og det vil kreve et kompetanseløft. I Tromsø er vi så heldige å ha universitetet med helsefagutdanning. Jeg ser for meg at det er mulig å inngå et spennende samarbeid her.

De ansatte må også bli trygge på at ting kan gjøres på nye måter. Faglige team er en del av tillitsreformen. Når en person blir utskrevet fra sykehuset og trenger oppfølging i kommunen, vil et bredt sammensatt team følge vedkommende i flere uker for å gi råd og veiledning, behandling og tilrettelegging.

Først etter en slik grundig tverrfaglig gjennomgang vil det bli bestemt hva som skal skje videre. I mange tilfeller erfarer man da at behovet for hjelp er redusert betraktelig, fordi riktige tiltak ble satt inn tidlig. Folk flest ønsker å klare seg selv så langt som mulig.

Det er et godt utgangspunkt at forbundene innen helse og omsorg er positive og ønsker å være med. Det er også verd å merke seg at tillitsreformen er en politisk initiert og forankret reform. I Oslo ble reformen enstemmig vedtatt i forrige periode, og for noen uker siden gikk H og Frp i Stavanger sammen med SV om å gjøre det samme. Mange ser behovet for en tillitsreform som kan etterfølge samhandlingsreformen.

Høyresida i Tromsø er dessverre ikke med på laget foreløpig. De mener det er ansvarsløst å gi de ansatte tillit på denne måten. Også i København var borgerlige politikere, samt økonomer, jurister og statsvitere skeptiske i begynnelsen. Skepsisen ble imidlertid raskt gjort til skamme da resultatene kom. Budsjettene ble holdt, de ansatte var storfornøyde og det samme gjaldt brukere og pårørende. Etter bare tre år med tillitsreform i fire bydeler, vedtok Københavns Borgerrepræsentation å innføre reformen i hele kommunen i 2012.

Tromsø er forskjellig fra både København og Oslo og vi må lage vår egen modell. Mye av det København jobber for å oppnå, finnes allerede i Tromsø. Vi har utviklet en verdibasert ledelse – RÅMAT: respekt, åpenhet, mot, anerkjennelse og tillit. Vi kan bygge videre på dette grunnlaget og kvitte oss med de markedsrettede styringsverktøyene som hindrer oss i å nå våre mål.

Vi skal ta med oss at dette er en demokratiseringsreform for både ansatte og brukere, hvor troen på og tilliten til ansattes faglighet er det bærende element. Det stiller også store krav til oss politikere om å utvise politisk lederskap når endringene skal gjennomføres. Det ansvaret må vi være villige til å ta.