Kapitalsituasjonen bedret seg noe da investeringsfondet Norinnova Invest AS ble etablert i 2007. Dette fondet hadde en kapitalbase på 272 millioner kroner da det ble etablert.

Dette fordelte seg på 96,5 millioner i privat kapital, og 175 millioner kroner i ansvarlig lån fra Innovasjon Norge. I 2015 hadde fondet investert 200 millioner kroner i 17 bedrifter som totalt hadde cirka 370 ansatte. Disse investeringene har også medført at andre investorer har gått inn med cirka 690 millioner kroner i de samme selskapene.

Det betyr at de 17 bedriftene er blitt tilført 890 millioner kroner i høyrisiko egenkapital. Resultatene i Norinnova invest som ble etablert i 2007 i Tromsø er fullt på høyde med de fire andre universitetsbyene.

I november 2015 pekte regjeringen på Norinnova Forvaltning i Tromsø som forvalter av et av to nye landsdekkende såkornfond. Et såkornfond er et aktivt eierfond som går inn med egenkapital i innovative små bedrifter, som befinner seg i en tidlig utviklingsfase og er under fem år.

Fondet som legges til Tromsø skal være på 300 millioner kroner, hvor staten og private går inn med halvparten hver.

Stortingets intensjon med såkornfond er å utvikle nytt innovativt næringsliv med kapital, kompetanse og nettverk, samt utvikle nye bedrifter fra universitets-, høyskole og forskningsmiljøene.

Såkornfondet er definert som et viktig verktøy i regjeringens satsing på nordområdene og er beskrevet i Nordområdemeldingen (2012) og Regjeringsplattformen (2013). Stimulering til innovasjon og entreprenørskap er et gjentatt tema i media fra politisk hold.

Fondet i Tromsø skal være spesielt rettet mot forskningsbaserte bedrifter innenfor industriell bioteknologi, olje og gass, marin sektor og akvakultur. Fondet skal investere i unge, innovative bedrifter med internasjonalt vekstpotensial, med vekt på prosjekter i Norge.

Dette er bedrifter innenfor næringsområder hvor Nord-Norge har konkurransemessige fortrinn i form av tilgang på naturressurser og kompetanse – følgelig vil dette være et fond som kommer Nord-Norge til gode.

Det har vært stor interesse for å få opp fondene i Sør-Norge hvor bankene og noen store institusjonelle kapitalmiljø har gått i spissen for å etablere slike fond.

I Trondheim forhåndstegnet Statoil 100 millioner kroner og Sparebanken Midt-Norge 50 millioner kroner før forvalterne gikk ut og hentet inn resten av kapitalen. I Bergen har Meteva AS (Trond Mohn) og Sparebanken Vest forhåndstegnet for 50 millioner kroner hver.

I Kristiansand har Sparebanken Sør forhåndstegnet for 20 millioner kroner og Sparebank1 for 25 millioner kroner. De regner med å få inn resterende av den private kapitalen innen fristen går ut i november.

Dessverre har det vist seg vanskelig å finansiere opp den private delen av fondet i nord – med det resultat at fondet og påfølgende investeringer blir satt på vent.

Det er tegnet for cirka 20 millioner kroner til nå. Dersom vi legger erfaringene fra Norinnova Invest AS til grunn, vil det nye såkornfondet med 150 millioner kroner i privat kapital og 150 millioner kroner i statlige investeringer, kunne sikre tilgang på 100–150 millioner kroner årlig i risikovillig egenkapital til potensielle vekstbedrifter de neste 5–6 årene og totalt cirka 1,1 milliard kroner over fondets levetid på 12 år.

Det vil i tillegg kunne utløse både forsknings- og utviklingsmidler opp mot 350 millioner kroner i statlige og EU-midler.

Kapital, og tilgangen på privat risikovillig kapital er viktig for fremtidig nyskapning og vekst i landsdelen. Staten under skiftende regjeringer har gjort sin del av jobben.

Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre private aktører til å gå inn i det nye såkornfondet. Det er en kjensgjerning at slike fond investerer i nærheten av forvalterne og at investorer fra sør trenger en lokal tillitvekkende samarbeidspartner før man går inn med penger.

Dette har man også merket med det gamle fondet hvor de landsdekkende såkornfondene i Stavanger, Bergen og Trondheim kun har investert i Nord-Norge sammen med Norinnova Invest.

Det er en viktig investering som har potensial til utvikling av ny kompetanse og teknologi, og til å skape nye spennende arbeidsplasser og gode bedriftshistorier fra og for landsdelen. Ikke minst kan det vise seg å bli en lønnsom investering.

Les flere debattinnlegg her.