Det er et mysterium at en person med Johan Petter Barlindhaugs bakgrunn har gjort seg til jernbane-motstander på sine eldre dager. Mysterium – fordi det skal godt gjøres å belegge et nei til jernbane med faglig holdbar argumentasjon. Det gjør da heller ikke Johan Petter – han nøyer seg med et følelsesutbrudd der jernbane til Tromsø for han fremstår som «galskap».

LES SAKEN HER: Barlindhaug i ny bok: – Meningsløst med jernbane til Tromsø

Jeg har i flere artikler og i intervjuer med media påvist at uten en forlenget bane Narvik-Tromsø og sidearm Bjerkvik-Harstad, så står Nord-Norges viktigste region overfor en uløselig transportkrise.

Sjømatnæringene, krav til klimavennlig transport (som Norge faktisk er bundet til), den enorme slitasjen på veiene som følge av sjømat- og godstransport krever kort og godt en jernbane nord for Narvik. Vi har  nådd til veis ende  ved kun å satse på lastebilen. Det er et faktum at utslippene av farlige klimagasser fra transport i Troms er dobbelt så stor som i Norge ellers. Legger vi  til at slitasjen fra tunge kjøretøyer på veiene er 75 ganger større enn personbilen, så sier dette alt om krisen vi står overfor allerede i dag.

Det er vår jobb å sørge for at Tromsbanen nå blir tatt alvorlig – ikke minst fordi det foregår en rivende teknisk utvikling som vil gi oss jernbaneløsninger som både er mer effektive og billigere enn det noen har trodd var mulig hittil.

Noe av det mest spennende er det som foregår med utvikling av alternativer til diesel-drevne tog og de tradisjonelle kjøreledninger for elektrisk drift.  Spesielt gjelder dette hydrogen-drevet tog som er perfekt tilpasset for regioner med begrenset trafikk.

Jernbaneverket la i fjor høst frem en stor analyse om akkurat dette  – «Strategi for driftsform på ikke-elektrifiserte baner».   I Norge er nær 1400 km jernbane med dieseldrift, og Nordlandsbanens 700 km er den lengste. Dieseltogene på Nordlandsbanen i dag slipper ut 50.000 tonn CO2 årlig – og det er en hastesak å ta i bruk ny teknologi.  Det å elektrifisere Nordlandsbanen frem til Bodø med klassiske kjøreledninger vil koste rundt 16 milliarder NOK. Det er en pris som ikke kan forsvares samfunnsøkonomisk i dag – i tillegg til de kostnader vedlikeholdet representerer. Dagens kjøreledninger er veldig utsatte for ras, kulde og is med lange og svært kostbare driftsavbrudd.

Derfor er JBV opptatt av ny infrastruktur – og i analysen peker to løsninger som ut. Den ene er hydrogen og den andre er en hybridløsning hydrogen-batteri. JBV vurderer nå hvilken løsning som det skal satses på med sikte på gjennomføring i tidsrommet 2021-2019.

Hydrogen-toget er under full utvikling i Europa, og særlig i Tyskland der Deutsche Bahn har bestilt 50 vognsett fra det franske teknologikonsernet Alstom som er globalt ledende i utviklingen av slike tog. Verdens første hydrogentog skal settes i drift i september neste år på de 240 kms bane mellom Buxtehude og Bremerhaven i Nord-Tyskland.

Forut for dette foreligger det grundige analyser som  bekrefter at hydrogentog er opp mot 30 prosent billigere i drift enn diesel – og dertil fullstendig forurensningsfri og sikker. Det skal legges til at pr. i dag er anskaffelsesprisen av slike tog høyere enn diesel – men med den rivende tekniske utviklingen vil dette elimineres slik at fordelene blir enda sterkere.

Hva betyr dette for Tromsbanen?  For det første at anleggskostnadene reduseres nesten sensasjonelt, fordi man eliminerer behovet for klassiske kjøreledninger som krever  større tunneler enn kun for selve toget  og som også  er et naturinngrep med store master og kabelanlegg.  Bruker vi JBVs beregninger for kjøreledninger på Nordlandsbanen, så vil bare dette for en bane Narvik-Tromsø redusere byggekostnadene med tre milliarder NOK!

Hydrogentoget er ikke et lyntog, men holder en fart på i snitt 140 km i timen. Det skjer ved hjelp av de spesielle brenselsceller som Alstom har utviklet.  Med dagens teknologi har toget en kjørestrekning på 700 km.  Men med et slikt tog ligger Nordkjosbotn bare en halv time unna Tromsø sentrum,  eller mindre enn en time til Setermoen. Tenk de enorme positive ringvirkninger dette kan gi ved at bedrifter, institusjoner og boliger kan flyttes ut fra et sentrum der tomtemangel driver boligprisene opp i umulige størrelser for folk flest.

Hydrogentog til Tromsø gir også grunnlag for endelig å kunne utnytte de naturgass-ressurser vi har utenfor Vest-Finnmark. Gassen herfra kan lett fraktes til Tromsø og foredles her (omdannes til hydrogen)   for så å brukes av togene.  Tromsø kan utvikle en ny næring basert på naturgassen i stedet for at den samme gassen forsvinner til utenlandske markeder med utaskjærs transport! JBVs regnestykker viser at hydrogen og kombinasjonen hydrogen-batteri er suverent det mest kostnadseffektive drivstoff for jernbane i fremtiden og dertil den løsning våre klimaforpliktelser forutsetter.

Dette er en  fremtidsmulighet vi ikke kan la seile fra oss. Våre barnebarn vil aldri tilgi oss hvis vi stiller oss utenfor denne utviklingen, Johan Petter!