Debatt

«Russland har evne og vilje til å bruke militære midler for å oppnå sine mål»

Venstre vil bruke like mye penger på Forsvaret i ny langtidsplan de neste 20 årene som det regjeringen legger opp til, men vi vil prioritere å styrke Hæren og Heimevernet raskere.

Innsatsstyrke Ida & Lyra (HV-17) øver på ildoverfall under øvelse Joint Viking. // QRF Ida & Lyra practicing live fire attack during exercise Joint Viking. 

meninger

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i forandring til det verre. Norges nærområder i øst gjennomgår militær opprusting og det er mindre forutsigbarhet i det internasjonale systemet som vi kjenner fra de siste 70 årene.

Venstres Morten Skandfer. 

Annekteringen av Krim var en hendelse som sees som et vendepunkt, og viste at Norge har et naboland i øst har evne og vilje til å bruke militære midler for å oppnå sine mål. Landets økte evne til å flytte militære enheter raskt, kombinert med andre midler som ikke var åpenbart militære skapte en såkalt hybridkrig; spesialstyrker og desinformasjon rettet mot sivile funksjoner skapte en uklar situasjon som gjorde det vanskelig å komme med en rask og effektiv reaksjon.

LES OGSÅ: «Vi håper at politikerne er våkne og i stand til å forstå rekkevidden av det fremlagte forslaget.»

Denne erfaringen har blitt intenst studert siden, og innevarsler en ny trussel som er vanskeligere å definere, der krig ikke erklæres eksplisitt og varslingstiden er svært kort; det dreier seg ikke lenger om måneder, men dager. Det er for kort tid til å kunne stole på at alliert støtte kommer i tide. Norge må kunne avdekke, møte og respondere på slike hendelser, samtidig som vi er relevante partnere for våre allierte; ikke minst gjennom informasjonsinnhenting og patruljering av de store hav- og luftrommene i nord.

Det kan altså være mange ulike sikkerhetsutfordringer som kan oppstå i feltet mellom fred og krig, og det er av stor betydning for Norge at vi innretter vårt forsvar på en måte som gjør at vi selv kan håndtere flere av de situasjonene som kan oppstå mellom de to ytterpunktene: gjør vi det ikke, kan terskelen senkes for tidlig og utløse alliert hjelp, og slik kan en begrenset konflikt eskalere.

Venstre anerkjenner at Nato-medlemskapet er landets livsviktige sikkerhetspolitiske forsikring, men mener regjeringens forslag til ny forsvarspolitikk slik den er formulert i langtidsplanen lener seg for tungt på Nato, og vil gjøre det vanskelig for Norge å håndtere potensielle konflikter med vår nabo Russland.

Venstre mener derimot at større tilstedeværelse på bakken og langs Norges kyst vil gi en avgjørende fleksibilitet for å kunne møte en rekke utfordringer, press og trusler fra en potensiell motstander. Det tilsier at Norge har behov for å ruste opp Hæren, Heimevernet og forsvaret av kysten langt raskere enn regjeringen legger opp til. Venstre vil derfor i sterkere grad vektlegge kapasiteter og investeringer knyttet til forsvaret av land og kyst.

Venstre vil arbeide for en raskere styrking av Hæren, spesielt i Nord-Norge. Dette vil omfatte gjennomføring av planlagte investeringer, videreføring av helikopterkapasitet og en reetablering av den tilstedeværelse som tidligere var i Finnmark, samt luftvern og artilleri. Brigaden i Nord-Norge foreslår derfor opprettholdt og styrket med nye panservogner, kampluftvern, mobilt luftvern til bruk ved flyplasser og en jegerbataljon i Porsanger.

Grensevakten mot Russland foreslås utvidet med et jegerkompani. På Rena foreslås det opprettet en reservestyrke, en Brigade S, som kan bidra til dybde og utholdenhet i forsvaret av landarealene. Med Venstres forslag vil Forsvaret umiddelbart kunne gå i gang med moderniseringsprosessen vi skal gjennom, i stedet for å skyve spørsmålet om landmakt langt frem i tid. Hæren trenger å styrkes nå.

Venstre går for at hovedbase for helikopter videreføres på Bardufoss, med 339, 334 og 337 skvadronene. 339 skvadronen er spesielt viktig for Hærens mobilitet og for medisinsk evakuering. Et fortsatt sterkt tyngdepunkt for helikopter styrker forsvarets tilstedeværelse og mobilitet i nord.

Venstre vil arbeide for etablering av et mer slagkraftig Heimevern som foreslås utvidet til 45.000 mann med forsterket utstyr, og samme antall områder som i dag. Det gir trygghet, lokal forankring, kort responstid og en stor fordel ved at styrkene er kjent i nærområdene. I tillegg mener Venstre det er nødvendig å styrke det mobile nærforsvaret av kysten, og går derfor inn for å beholde Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet og videreføre korvettene i et styrket kystforsvar. Luftovervåkningen må sikres forsvarlig, daglig drift med beredskap. Venstre går inn for at dette fortsatt skal skje med oppgraderte Orion P-3 fra basen på Andøya.

Venstre vil altså bruke like mye penger på Forsvaret i ny langtidsplan de neste 20 årene som det regjeringen har foreslått, dvs en økning på 165 milliarder, men vil prioritere å styrke Hæren og Heimevernet de nærmeste årene, raskere enn regjeringen har lagt opp til. Inndekningen for denne satsingen skjer ved faseforskyvning av innkjøp av F 35 jagerfly og ved å utsette utbyggingen av QRS basen på Evenes. Samtidig skal Norges allianseforpliktelser i Nato ivaretas.

Venstre ser altså behovet for å styrke Forsvaret og spesielt det militære nærværet i Nord-Norge. Hæren og forsvaret av kysten må bedres. Gjennom styrke, forutsigbarhet og fleksibiliet skal sikkerheten økes.