Det som hadde ulmet lenge blant gretne, gamle gubber fikk til slutt sitt utslag i en protestbevegelse som har ført «en mann som gir blaffen i reglene» helt til Det hvite hus. Folk viste med sin stemme «fingeren» til etablissementet, og fikk dermed sagt klart ifra om at de var misfornøyde med situasjonen.

Som Salena Zito i The Atlantic så klassisk oppsummerte det: «Trumps supportere tar ham seriøst, men ikke bokstavelig. Den politiske klassen som inkluderer kommentatorer og journalister tar ham bokstavelig, men ikke seriøst».

Det var selvsagt ikke bare eldre, hvite menn som stemte på Trump, også blant eldre, hvite kvinner sto Trump sterkt, sexistiske utsagn og en rekke overgrepsanklager til tross. At flere hvite kvinner stemmer på Trump enn Clinton (53% mot 43%), er oppsiktsvekkende, men gruppen som i særskilt grad får vekten til å bikke i hans favør er hvite menn over 45 år. Blant disse var Trump konge, med 63 prosent av stemmene mot Clintons 31.

Kontrasten til hva de unge stemte er enorm. Hillary ville vunnet i samtlige stater, bortsett fra fem, i aldersgruppen 18–25. Med et slikt stemmeresultat ville Trump bare fått 23 av de 270 valgmennene han trengte for å vinne valget, og hadde vært sjanseløs mot Hillarys 504. Selv hvis man tar med alle som stemte i gruppen 18–44 år, er tendensen klar: 52 prosent stemte på Clinton, mens 40 prosent gikk for Trump. Tilsvarende tall for alle over 45 år var 44/53 i Trumps favør.

Under Brexit-avstemningen i Storbritannia finner man et bilde som minner forbløffende om det som har skjedd i USA. Hele 73 prosent av dem i alderen 18–24 stemte for å forbli i EU, mens motstanden mot utmelding blant 25-34-åringene var på 63 prosent, ifølge BBC. I gruppen over 45 år var det bare 42 prosent som ville fortsette EU-medlemskapet. Brexit-leiren ble også sterkt dominert av eldre, hvite menn med lav utdanning. Sjokkresultatet kom like overraskende på det britiske folk, som Trumps seier gjorde på det amerikanske.

Misnøye med «etablissementet» var det som gjorde seg gjeldende i Storbritannia, som i USA. Det er rett og slett snakk om en global revolusjon mot de rådende krefter, ikke bare innen politikk, men også media og næringsliv. Vi har sett det i Frankrike, og jeg tør allerede påstå at det samme vil komme til syne når tyskerne går til valg i 2017.

Hva skyldes så dette? Trump-bevegelsen, Brexit-leiren og Le Pen har to ting til felles: fremmedfrykt og ønske om isolasjon. Folkegruppene man er mest forarget på varierer imidlertid fra land til land. I USA er det meksikanerne, i Storbritannia er det EU-borgerne fra østblokkland og syriske flyktninger og i Tyskland og Frankrike er det i hovedsak bare flyktningene. Felles er i alle fall ønsket om å stenge grensene, slik at ting går tilbake til «sånn som det var før».

Det er for enkelt å bare avfeie det hele som en rasistisk bølge. For en som må jobbe fire jobber og fortsatt ikke får pengene til å strekke til, er det mer enn forståelig at han ønsker seg tilbake til tider der det ikke var sånn. Hvis jobbmarkedet forvanskes av at nylig innvandrede meksikanere eller latviere tar jobbene, vil dette skape ytterligere murring. Jeg har en teori om at fremmedfrykten er iboende i alle mennesker, men at den i hovedsak bare kommer til syne når man er alvorlig presset.

Etter det overraskende valgresultatet i USA, advarte flere på sosiale medier om at vi burde passe oss her på berget, slik at vi ikke går i samme fella. Spørsmålet som stilles er om den blinde klasseforakten eliten utsetter vanlige folk for kommer til å straffe seg på samme måte her? Selvsagt kan den det. Tror imidlertid forakten «etablissementet» utviser ikke er så stor i Norge, takket være små forskjeller mellom fattig og rik. Tre andre faktorer som gjør at misnøyen holdes noenlunde i sjakk, er at folk har det bra, at de føler seg trygge og at de ikke knebles. Det siste var det nok en tendens til tidligere, men den som hevder at innvandringskritiske blir kneblet i dag, har tydeligvis ikke lest Nordlys eller Nettavisen.

Selv om Fremskrittspartiet på ingen måte er unisont med Trump i sine synspunkter, er de partiet som profitterer mest når det ulmer i Norge. Da det strømmet på med flyktninger i tusentall over Storskog, hadde de hele 18,3 prosents oppslutning, ifølge Opinions måling i desember 2015. Nå som tilstrømmingen er nesten null, droppet partiet til under 10 prosent på siste måling fra Opinion. At det er en direkte sammenheng med engstelsen folk føler, er det liten tvil om.