Kommentaren

«Fremtiden sikret med NTG»

«I mange år etterlyste man en institusjon som hjalp de største sportstalentene i området til å bli ordentlige idrettsstjerner. Med opprettelsen av NTG lyktes man til fulle. Men da begynner selvsagt noen å murre.»
meninger

For få uker siden ble fire tidligere NTG-elever – Runar Espejord, Mikael Norø Ingebrigtsen, Ulrik Yttergård Jenssen og Jostein Gundersen – tatt ut på U21-landslaget. I troppen til TIL er det ytterligere én fra samme kullet. Til sammen 14 av spillerne som har signert proffkontrakt med TIL har NTG-bakgrunn. Så vellykket har utdanningen vært at siden 2011 har TIL utelukkende signert nordnorske unggutter som har gått på privatgymnaset.

Les også: Denne privatskolen er blitt portåpner til proffdrømmen i Tromsø.

Jeg kjenner ikke de eksakte tallene for de kvinnelige fotballspillerne eller for andre idretter, men vet at lignende suksessforhold gjelder her – NTG er den store døråpneren for idrettssuksess.

Samarbeidet mellom NTG i Tromsø og TIL er modellert på det NTG i Bærum i mange år hadde med Lyn. Inntil klubben av helt andre grunner gikk konkurs, hadde Lyn, ved hjelp av skolen, fått frem Premier League-stjernene John Obi Mikel (Chelsea) og Odion Ighalo (Watford, tidl. Udinese), og de norske landslagsspillerne Jo Inge Berget (Malmø, tidl Udinese) og Tomasz Sokolowski (Stabæk, tidl, Brann og Viking). Dette var spillere med kvaliteter Lyn aldri ville hatt råd til å kjøpe, som genererte store inntekter da de ble solgt til større klubber.

Eneste problemet i så måte er at NTG er en privatskole, og prislappen for å gå der er svært høy – hele 43.550 kroner per år i skolepenger. De store treningsmengdene gjør det også vanskelig for elevene å ta lørdags- eller ettermiddagsjobber, så foreldrene er i all hovedsak dem som må legge ut. Dermed oppstår risikoen for at man bare får idrettstalentene som har foreldre med god råd.

Les også: TIL-ledelsen: - Betaler skoleplass på NTG for et lite fåtall.

I England har skoler som Westminster og Eton vært nærmest garantister for at elevene som går der ender opp på eliteuniversiteter i Oxford og Cambridge. Skolene kan tilby en kvalitet og et opplegg som den offentlige skole ikke er i nærheten av, men det er selvsagt bare et lite mindretall som har råd til de flere hundretusenene det koster å sende barna dit. Hele kilden til det vedvarende klasseskillet i Storbritannia ligger her – suksess kan kjøpes, hvis du bare har råd.

Med mine godt over middels sportsinteresserte barn, har jeg vært på utenlandsturer i regi av Norsk Fotballakademi, og overhørt noen foreldre ytre tilfredshet over at alle de største talentene i Oslo-gryta var med på laget. Jeg klarte selvsagt ikke la være å påpeke hvilken kosmisk tilfeldighet det var at alle talentene var blonde bærumsgutter, med sleivspark til at utgiftene for å være med hadde oversteget 50.000 kr det året. Norsk Fotballakademi er selvsagt en glitrende treningsarena, men på samme måte som med Eton og Westminster, var den bare viet dem med rike foreldre. 

Samme kritikken har rammet NTG, og det er allerede dem som tar til orde for å fjerne urettferdige systemer som dette. Én ting er imidlertid verdt å påpeke: For å forhindre at stortalenter forsvinner som følge av foreldrene dårlige økonomi, går TIL inn og sponser skoleoppholdet for én til to elever i året. TILs sportssjef, Svein Morten Johansen, sier at det er en liten økning i takt med at TIL leter mer aktivt i nærområdene etter unge talenter.

Selvsagt er det forbilledlig at klubben gjør dette, men et system for å få opp idrettstalenter kan ikke til enhver tid basere seg på slikt. For det første gjør det at talentene som ikke slår ut i blomst tidlig vil risikere å forsvinne. I tillegg er det kun for de lovende innen fotballen man har en slik sikkerhetsventil – hva så med de andre idrettene?

Har man først fått opp en institusjon som på alle måter tar vare på «de store håpene», bør aktører som Norges Fotballforbund, Norges Idrettsforbund og Norges Skiforbund verdsette dette og gå inn og sponse skolepengene, slik at tilbudet kan gjelde alle med store sportsbegavelser.

Der man hyler over seg i media over norsk fotballs falitt, må investering i slike skoler være den smarteste veien ut av uføret. Med 15 ansatte på millionlønn i NFF, og toppfotballsjef og landslagssjef på mer enn det dobbelte av det Statsministeren får, burde det være enkelt å se hvor man kunne hente disse midlene fra.