Tufte IL blir vanligvis ikke kalt inn som eksperter under fotballkamper. USA-eksperter som har bommet på absolutt alt i sine analyser burde ikke være dem som kommer og forklarer hvorfor man tok feil. Likevel har altså direktør i Amedia, Jostein Larsen Østring, plutselig dukket opp som ekspert innen både kultur og statistikk.

BAKGRUNN: «Det er ikke så nøye, det er jo bare kultur» og «Det er jo ikke så nøye, det er jo bare fakta»

Utgangspunktet for det hele var at mediekonsernet Amedia for et halvt år siden gikk ut med forskning som viste at leserne ikke ville ha kultursaker. Nordlys’ sjefredaktør, Helge Nitteberg, brukte de samme tallene til å argumentere for at avisene måtte få statsstøtte for i det hele tatt å drive med kulturjournalistikk.

Personlig er jeg av oppfatningen at vi er til for leserne, og hvis leserne absolutt ikke er interesserte i kultur, skal vi ikke skrive om det. Det var bare et «men», et veldig stort et faktisk: At konklusjonen var riv, ruskende feil.

Amedia hadde bommet så det ljomet etter, lik valgforskerne i USA gjorde det før årets valg. Forskjellen var bare at der valgforskere la seg flate og sa at de måtte finne helt nye metoder for å fange opp et resultat som stemte med virkeligheten, fortsatte Amedia å stå på sitt – leserne er ikke opptatte av kultur.

I stedet for å innrømme sin fadese, prøvde de seg i forrige uke med å si at de hadde forsket videre, og funnet ut at kulturjournalistikk likevel kunne fenge leserne, bare det ble gjort på en annen måte. Dette omtalte jeg i lørdagens leder. Altså, hvis man ikke bare leverer pressemeldinger og lanseringsjournalistikk, vil folk faktisk være interesserte, ifølge ham. «No shit, Sherlock», som de trendy folkene sa det på 80-tallet.

Jostein Larsen Østring tok til motmæle i innlegget «Det er ikke så nøye, det er jo bare fakta» 26. november. I sin forsvarstale gjør han et stort poeng av at de har analysert 11.300 artikler, og ikke de 6.600 han hevdet første gang han presenterte sin analyse for meg. Og tallmaterialet er så høyt at det ikke kunne avfeies, ifølge ham. Til det er det bare å si at antallet gjerne kunne vært det tidobbelte, men hvis man ikke er spesielt stø i statistikk, ei heller skjønner kulturjournalistikk, vil svaret alltid bli feil.

Trump-seieren og Brexit-valget viste til fulle at man kan sitte med verdens største tallmateriale og likevel lande på feil konklusjon. Det lille jeg har fått med meg av statistikk fra mellom- og hovedfag i sosiologi og sosialantropologi, gjør at jeg generelt forsøker å være forsiktig med å konkludere for tidlig og for bombastisk. Svært ofte bommer man, ikke bare glade amatører som Jostein og meg, men selv de beste innen faget. Det ligger så mange feilkilder og lurer at det alltid er en fare for å tråkke over.

Og når kartet så åpenbart ikke stemmer med terrenget, som i Amedias tilfelle, bør man ta en tur tilbake til tegnebrettet, og seriøst vurdere om metoden man brukte da det gikk totalt galt kanskje bør forkastes. Når man i tillegg skal fremheve noen som får slik journalistikk til, og nevner en avis som på kort tid har gått fra fire til én stilling på kultur, og som på alle måter sliter på dette området, er det i beste fall ønsketenkning. Hvis det er der man søker etter svaret, blir svaret feil.

Prøv heller å gå kvalitativt til verks neste gang dere forsker, og se på dem som faktisk har levert godt kulturstoff over tid, sånn som Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Klassekampen. Analyser hva de gjør rett. Hvis du trenger tall for å underbygge det, er jeg sikker på at de deler dette med deg. Kanskje du da kan spare deg en analyse av 11.300 artikler til uten å finne svaret.

Det er bare et arbeidsbesparende tips, Jostein.