Derimot blir det nokså snodig når Berglund Skogan prøver å overbevise avisas lesere om at representanter for de mindre partiene har mye mer reell, personlig handlefrihet enn det representanter for de større partiene har som stortingsrepresentanter. Det er med respekt å melde feil. Her følger en aldri så liten korrigering.
Nikolai Berglund Skogan nevner i sin artikkel at undertegnede stemte for den langtidsplanen som Stoltenberg II-regjeringen la fram i 2008, og som innebar at basen Olavsvern ble nedlagt.
Da bør han vite at i tiden fram til dette vedtaket var stortingsrepresentantene i Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra Troms svært aktive, både lokalt og inn mot Forsvarsdepartementets politiske ledelse for å ivareta Forsvarets kapasiteter i vårt fylke.
Da Stortinget vedtok forsvarsmeldingen i juni 2008, hadde vi fått gjennomslag for så å si alle våre fanesaker, unntatt Olavsvern. Det er bred enighet om at Troms ble et vinnerfylke i den langtidsplanen som ble lagt fram under forrige regjering, selv om mange av oss gjerne skulle ha sett en videreføring av basen på Olavsvern.
LES OGSÅ: Olavsvern bygges ut for å få plass til denne gigantriggen (for abonnenter)
Berglund Skogan er tydeligvis overrasket over at stortingsrepresentanter stemmer med sin partigruppe i saker man måtte være uenig i. Da kan jeg fortelle KrFUs leder i Troms at de politiske prosessene er tilnærmet lik i alle partigruppene.
Saker blir debattert og synspunkter argumentert for og imot i de interne prosessene. I saker der det er ulike synspunkter, er det vanlig at partigruppene voterer over de beslutningene som skal tas.
Havner man i mindretall, respekterer man det og stemmer med sitt parti i Stortinget. Dette gjelder i små så vel som i store partier, også i KrF. Det vil si, slik er det i så å si alle politiske saker.
Av og til fristilles den enkelte representant, litt avhengig av sakens karakter. For eksempel er spørsmål om statsform, det vil si om vi fortsatt skal ha monarki i Norge, en slik sak.
Det har selvsagt skjedd at enkeltrepresentanter har brutt ut og stemt mot eget parti i spesifikke enkeltsaker, ut fra ulike grunner, men det hører til sjeldenhetene.
Derfor vil jeg gi KrFUs leder det råd at han lar være å kaste blår i øynene på velgerne i Troms med å late som om tillitsvalgte i KrF ikke trenger å ta hensyn til de demokratiske spillereglene i eget parti.
En stemme til KrF er selvfølgelig en stemme til den politikken Nikolai Berglund Skogans parti har vedtatt og som stortingskandidatene stiller til valg på. Men det er ingen stortingsrepresentant, uansett fylke eller parti, som kan gjøre en jobb på Stortinget frikoblet fra de menneskene og det partiet man skal lage politikk sammen med.
I de demokratiske prosessene som hele tiden foregår kan det hende man kommer i mindretall. Men det er også gjennom de samme prosessene man kan få gjennomslag for viktige saker – også de sakene som har spesiell betydning for Troms og Nord-Norge.