15 bommer skal pryde byen vår de nærmeste årene. Hvor de kommer er det ingen som er sikre på lenger. De ser ut til å flytte på seg, og en kan lure på om de blir mobile. Slik at en aldri vet verken hvor de er eller hva det skal koste å passere dem. Noen sier Sør-Tromsøya blir bomfri, andre at de kommer overalt. Hvem vet? Det er i alle fall kommunestyret som skal bestemme plasseringen av dem. Det skal bli litt av en ballade før alt er klart. En aner kveldsmøter og drama i kommunestyret før alle har fått sitt.

Målet med tiltaket ser ut til å være todelt. For det første skal en fjerne biltrafikk i håp om at det klimamessige fotavtrykket skal bli kraftig redusert. Vi skal kjøre mye mindre bil og slippe ut mindre CO2. Det andre målet er at penger skal rulle inn i kassa til avtalen med staten. Kommunen må ta inn ekstra mye penger for å finansiere sin andel. Den gamle bensinavgifta som ingen egentlig har merket så mye til her i byen skal visstnok fjernes i samme slengen. Den skal muligens erstattes av nye friske penger fra bomvirksomheten.

Hvor er det blitt av den gamle rushtidsavgiften og en eventuell piggdekkavgift? Kommer de i tillegg?

Dette skal til slutt bli en bymiljøpakke som skal sørge for at biltrafikk blir ulønnsom, og at penger til å finansiere alt av veitiltak for fremtiden dekkes av dette spleiselaget. Da kan en asfaltere mer og bygge stadig nye bruer og veier rundt omkring.

Som et resultat av dette må alle som kjører bil her i byen skaffe seg en elektronisk brikke til å klistre i frontruta, eller få et jevnt sig av regninger/bøter i posten.

For vi vet ennå ikke hva dette skal koste. Her er det oseaner av uklarhet ute og går. Noen snakker om tre millioner per bomstasjon. Med femten bommer i drift kan det bli mye moro for lite penger.

Noen få forhutlede sjeler forteller meg at hele denne greia er blåst ut av alle proporsjoner. Har vi virkelig et så stort trafikkproblem her i byen at det fortjener et tiltak av denne størrelsen? Hva gjør det om en og annen må stå et kvarter ekstra i kø, når en vet at andre her i landet tilbringer timevis i massive køer for å komme til og fra jobb, barnehage skole og så videre? Her får de i stedet smake bommer.

Et sentralt spørsmål er imidlertid: Hvilken forankring hos vanlige folk har man egentlig for dette tiltaket? Er dette noe folk virkelig krever å få, fordi de er så opptatte av klimaspørsmål?

I Aftenposten hadde de nylig dristet seg til å foreta en opinionsundersøkelse av dette på landsbasis. Der viste det seg at folk stort sett gir blaffen i hele spørsmålet. Hvorfor? Vi vet nemlig at det ikke er noe som til de grader er fokusert gjennom miljøbevegelsen, media og offentlige budsjetter som nettopp klimatiltak og tusenvis av tonn CO2 som flagrer rundt i fjernsynskanalene.

Er folk dumme her oppe i grisgrendt-land? Farlig spørsmål, for det vet mange politikere egentlig at de er. Det er nemlig politikerne som ser lyset best og først, og som sitter på informasjonen fra veivesenet om hva man bør og ikke bør gjøre. Vanlige folk, hva det nå er for noe, skjønner nemlig ikke sitt eget beste, og har aldri gjort det.

Derfor må de som styrer bare gjøre det som er nødvendig. Ta upopulære politiske avgjørelser, bestemme over de intetanende massene, og hente penger ut av lommene til velgerne sine når man trenger det, for å gjøre livene deres enda bedre. Velgerne ser det ikke selv i dag, men slik er det bare.

Er det dette som egentlig er sterk politisk ledelse? Hvor politikerne er et godt stykke foran sitt eget folk? Og leder an?

Hva gjør man da? Svaret på det er informasjon. Masse informasjon. Da blir det jobber for enda flere informasjonsrådgivere. Det er bra, fordi da blir det jobber for dem som har mistet jobbene sine i media siden det slappe folket ikke engang gidder å lese papiraviser lenger.

Nå skal en passe seg for å undervurdere den globale betydningen av klimatiltak. Det vil nok holde seg ganske lenge oppe på dagsordenen. Mange lever nemlig av det allerede. Og det er viktig nok.

Den største utfordringen for kommunepolitikerne i lille Tromsø i årene fremover kan likevel fort bli at det ikke blir folkene på de små og snart oversvømte øyene i Stillehavet som avgir stemme til kommunevalgene i Tromsø. Det er naboen din, som har bil. Den jævla naboen.

Herman Kristoffersen Foto: Tom Benjaminsen