Kortdistanse-kjøring gir store økonomiske tap. Ingen andre transportmidler kan konkurrere økonomisk med jernbanen på de lange avstandene i Nord-Norge og resten av vårt langstrakte land.

Når vår statsminister bruker ”lite folk i Nord-Norge” som begrunnelse for liten jernbanesatsing, så viser det en misforståelse som dessverre er utbredt blant politikerne.

Jernbanens underskudd er aller størst i våre tettbygde strøk. Der har man de korteste reisene med dårligst driftsøkonomi. Jo flere passasjerer NSB skaffer seg i tettbygde strøk med korte reiser, jo større blir underskuddet.

Skattepenger fra distriktene brukes da til å subsidiere togbilletter i sentrale strøk. Fakta er motsatt av vanlig folketro. Det illustrerer at NSB og Jernbaneverket ikke informerer politikerne om fakta i jernbanens økonomi. Flere passasjerer og mer gods er et pluss for jernbanens økonomi, men ikke på korte distanser.

Ofotbanen har i over hundre år vært Norges mest lønnsomme jernbanestrekning. Der har man alltid driftet med lange avstander og høy kapasitetsutnyttelse. Dette overskuddet er blitt ”inndratt” hvert år til statskassa, istedenfor å brukes til videre lønnsom jernbanebygging i nord. Det er i nord at avstandene gir best lønnsomhet.

Jernbanen er en investering i grunnleggende infrastruktur som er nødvendig i et langstrakt land. Hvorfor har de skjønt dette i Sverige, Finland og Russland, mens norske politikere lar seg styre av byråkratene i sentralistiske Oslogryta?

Hvis man vil ha med seg hele landet i positiv næringsutvikling, så må strategiske investeringer på plass. Deretter kan man begynne å snakke om lønnsomhet og kapasitetsbruk. Lange avstander er et viktig strategisk element i nord, og jernbanen fyller et strategisk tomrom, både for næringsvekst, generell infrastruktur og for forsvarsevnen.