Når man i avisene omtaler noe som «sjokkerende lesning», handler det ofte om en pikant sexavsløring eller et grovt underslag. Noe av det som har sjokkert meg mest denne uken, er derimot tallene som akkurat ble offentliggjort om lesevaner.

I en undersøkelse utført av Bjerg Kommunikation og analysefirmaet Megafon slås det fast at de aller fleste foretrekker å lese lange tekster på papir, ikke på skjerm. Dette er i seg selv ikke spesielt oppsiktsvekkende, men så viser det seg altså at dem som i størst grad foretrekker å lese på gammelmåten, er de unge.

I alle andre henseender er de tilårskomne akterutseilte når det gjelder teknologi, hvorfor i all verden gjelder ikke dette her?

77 prosent av de spurte sier at de foretrekker å lese lengre tekster – som romaner, lange artikler eller fagbøker – på papir. Aldersgruppen som er minst villige til forandring på dette området er imidlertid dem mellom 18 og 29 år. 83 prosent av dem foretrekker å gjøre sin langlesning på papir.

Blant dem man normalt definerer som stokk konservative og som for lengst har trukket inn årene, er derimot viljen til endring størst. Kun 73 prosent foretrekker papir i aldersgruppen 60-69 år, viser undersøkelsen som er omtalt i den danske avisa Politiken.

«Det eksisterer en myte om at de unge, digitalt innfødte foretrekker å lese digitalt, fordi de er vokst opp med det. Men slik er det ikke», konstaterer direktør Kresten Bjerg i Bjerg Kommunikation.

De vanlige forestillingene om hvem som er mest ivrige etter å beholde papiraviser og bøker på papir, blir med andre ord snudd på hodet. Dette står i skarp kontrast til at flere utdanningsinstitusjoner er i ferd med å gå bort fra trykte lærebøker.

En undersøkelse utført av Universitetet i Stavanger blant norske 10.-klassinger viser i tillegg at de har langt bedre tekstforståelse når de leser en fagbok eller skjønnlitterær tekst i bokform, enn når de gjør det på en dataskjerm.

Det offentlige kommuniserer i økende grad elektronisk, hvor argumentet har vært at man vil få flere unge til å lese dokumentene. Spørsmålet blir om de ikke heller burde børste støvet av de gamle trykkplatene og hente frem trykksverten igjen?

«Denne undersøkelse er et uttrykk for at hjernen har lettere for å konsentrere seg om informasjon på papir», hevder Kresten Bjerg. Jasså, så blinkende reklamer ved siden av artiklene er forstyrrende? Nei, nå har jeg aldri …

Det slås for ofte fast ting om vanene til unge, uten at man sjekker hva som faktisk er tilfelle. Barn spiser ikke fisk, unge hører ikke på radio, ungdom leser ikke bøker – flere av de gamle sannhetene burde utfordres.

Når det kommer til stykket, viser det seg at mange norske barn liker fisk, og til og med sushi. Det er også lite som tyder på at man trenger å legge ned alle ungdomsrettede radiokanaler med det første.

Doktor Proktor, Harry Potter og Otto Monster har til fulle vist at barn og ungdom liker å lese, bare innholdet er tilpasset dem. Aftenposten Juniors suksess peker også i retning av at selv papiraviser kan funke på «kidsa», hvis de bare gjøres på riktig måte.

Kinoens undergang har vært spådd i snart 60 år, men folk flokkes stadig til de mørke rommene, noe TIFF dokumenterer i disse dager. Selv om TV-skjermene i huset blir aldri så store, og film kan bestilles fra Netflix- og HBO-menyene, fortsetter de unge å gå på kino.

Tromsø kommune fikk seg for noen måneder siden en overraskelse da de skulle til å stenge Kroken bibliotek. Engasjementet fra de unge for å beholde institusjonen var enormt – nettopp tuftet på deres higen etter å lese bøker.

Hvis jeg skal gjette på hvor tiltrekningskraften ligger, må det være at en bok ikke er flyktig. Du blir ikke forstyrret av elementer som vil dra deg vekk fra situasjonen, og du kan ikke klikke seg bort.

Det er ikke bare mellom gammel og ung at det det er forskjell i lesevanene. Den danske undersøkelsen viser at kvinner i langt større grad enn menn foretrekker å lese lange tekster på papir. Tallene er henholdsvis 85 mot 71 prosent.

Høy utdannelse bidrar også til papirpreferanse. Blant universitetsutdannede foretrekker 77 prosent å lese lange tekster analogt. Kun 58 prosent av dem som kun har grunnskole svarer det samme.

Hvorvidt unge, høytutdannede kvinner har en universell drift mot å lese på stadig eldre formater, vites ikke, men hvis man inkluderer papyrus og steintavler i fremtidige undersøkelser, finner man nok svaret.

I avisbransjen får konklusjonen bli at vi fremover må skrive mye lengre artikler, slik at vi ikke mister flere papirlesere.