Debatt

«Små forskjeller betyr gode samfunn»

Arild Sandvoll spør meg hvordan SV kan godta at private aktører kan drive barnehage når vi er imot private aktører i eldreomsorgen. Det er et godt spørsmål som jeg gjerne vil svare på. Jeg blir nødt til å forklare hvorfor SV mener privatisering truer velferdsstaten.

IKKE FORSKJELL: Gunhild Johansen (SV) mener at man får helt lik tjeneste i den private- og den kommunale hjemmetjenesten. Foto: Tom Benjaminsen  Foto: Tom Benjaminsen / iTromso

meninger

SV vil ha et samfunn med små forskjeller. Små forskjeller gir tryggere samfunn. Gode fellesskapsløsninger gir oss frihet og trygghet. Velferdsstaten bygger på at vi i fellesskap finansierer barnehage, skole, helse og omsorg slik at alle får et likt tilbud.

Velferdsstaten er et spleiselag der skattepengene våre brukes på velferd til alle. Viktige velferdsoppgaver skal løses av det offentlige, gjerne i samarbeid med ideelle organisasjoner.

SV mener fellesskapets penger skal gå til velferd og ikke til profitt for private aktører. Vi anerkjenner på alle måter det fantastiske pionerarbeidet ideelle organisasjoner har drevet og fortsatt driver innen mange områder.

De har i stor grad drevet fram de fellesordningene som det offentlige etter hvert har overtatt og som utgjør vår velferdsmodell.

Velferdssamfunnet bygger på solidaritet, likeverd, sosial rettferdighet, universelle ordninger og fellesskapsløsninger. Alle skal omfattes. Gode fellesskapsløsninger krever god kommuneøkonomi og at fellesskapet penger forvaltes på en best mulig måte.

For at vi skal kunne videreføre velferdsstaten med gode offentlige tilbud for alle, er vi avhengig av at fellesskapsløsningene fortsatt har aksept fra det store flertallet av befolkningen.

Kommunal sektor må hele tiden fornye seg og være ledende i velferdsutviklingen. Vi skal være best i verden på offentlig velferd. Intet mindre.

SV vil at en større del av barnehagene skal drives av det offentlige. Vi vil innføre en tilsvarende lov for private barnehager som for privatskolene, som hindrer eierne i å ta utbytte eller verdier på andre måter.

Barnehagedrift er en viktig samfunnsoppgave og noe det offentlige bruker mye ressurser på å utvikle til beste for barna. Det store barnehageforliket i 2003 som førte til full barnehagedekning, er dessverre også en historie om hvordan en liten gruppe kommersielle barnehageeiere fikk gjennomslag for sine særinteresser på bekostning av fellesskapet. Full barnehagedekning skjedde med en sterk bismak.

Forliket var startskuddet for en storstilt utbygging av barnehager med rause investeringstilskudd som dekket utgiftene til allerede gunstige lån i Husbanken eller til dels gratis tomter og eiendommer.

Det er ganske spesielt og førte raskt til at det norske barnehagemarkedet ble interessant ikke bare for innenlandske investorer, men også for internasjonal finanskapitalen som raskt kjøpte opp norske barnehageselskap. Barnehagemarkedet domineres av fire store kommersielle aktører og et til sammenligning forholdsvis lite antall ideelle.

De kommersielle har hovet inn hundretalls millioner i profitt hvert år og dette blir gjerne omtalt som det store barnehageranet. Jeg skal ikke gå i detaljer om hvor ille det er, men bare konstatere at den rødgrønne regjeringa ikke klarte å tette de åpenbare svakhetene i systemet med resultat at milliarder barnehagekroner går til alt annet enn barnehagedrift i Norge i dag.

Dette handler ikke om at de som jobber i private barnehager ikke gjør en god jobb. For SV handler det om at vi ikke ønsker at profitører skal berike seg på en nødvendig og viktig samfunnsoppgave som barnehagedrift. Vi ønsker at ressursene skal brukes til å styrke det offentlige tilbudet som alle skal nyte godt av.

Et sterkt offentlig helsevesen gir likeverdig tilgang til helsetjenester og bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er kanskje det aller sterkeste kjennetegnet på et godt velferdssamfunn. Sterke kommersielle aktører forsøker imidlertid å ta over det offentliges oppgaver for å tjene penger på helse.

For å kapre kontrakter dumpes lønn, pensjon og rettigheter for de ansatte. Kommersialisering av helse og omsorg øker ikke kapasiteten i helsevesenet. Privat drift skaper ikke flere leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere, og gir ikke økt kvalitet og pasientsikkerhet for befolkningen. Det løser ingen problemer.

Tvert imot skaper det fragmentering og gjør det vanskeligere å nå de målsettinger kommunen setter seg for helse og omsorgstjenesten. I tillegg blir det dyrere for kommunen. Eksemplene er så mange at det etter hvert er blitt rutine å gjenta det.

SVs strategi for bedre helse- og omsorgstjenester er å videreutvikle fellesskapsløsningene i dialog med pasienter og ansatte gjennom en tillitsreform der kvalitet og faglighet blir retningsgivende.

Dersom en del av dem som jobber i tjenesten har andre arbeidsgivere enn kommunen med andre målsettinger enn det vi har, vanskeliggjøres utviklingsarbeidet. De utfordringene vi står overfor i framtida både med hensyn til økonomi og kapasitet, er et offentlig ansvar og kan bare løses gjennom offentlige løsninger.

Les flere debattinnlegg her.