Derfor er det helt avgjørende at vi nå setter inn et krafttak for samiske språk. Det er nå det gjelder!

Dette er konklusjonen i Samisk språkutvalg, et utvalg jeg ledet fram til i fjor høst. (NOU nr. 18-2016.) I arbeidet med utredningen «Hjertespråket», så vi at tida renner ut for de tre samiske språkene. Min erfaring er at interessen for å ta tilbake og bruke de samiske språkene øker. Mine møter med ungdom, både i Norge og Sverige, har gitt meg tro på at tida nå er inne for å sette inn et krafttak for de samiske språk. Samepolitisk nyorientering er også omtalt i Fylkesplan for Troms 2014–25.

Vi må spille på lag med gode krefter blant både offentlige og private aktører. Og vi må ikke minst sette inn tiltak som gir ønsket resultat om flere reelt tospråklige. Et eksempel kan være å satse mer på bevisst og kunnskapsrik ungdom som vil noe, og som har bygd opp miljøer rundt urfolksfestivalen Riddu Riđđu og Markomeannu.

Tre samiske språk snakkes fortsatt i Norge, men av altfor få mennesker. Alle språkene, merk dere det, er klassifisert som truet. Sør- og lulesamisk er sterkt truet. Her er situasjonen mest kritisk, og krever mer omfattende innsats.

Språket trenger flere brukere. Problemet er at det er for få som behersker de samiske språk. Økt innsats gjennom tiltak som gir flere samiskspråklige er derfor helt nødvendig. Det gjelder også å bevare og utvikle språk der de fortsatt eksisterer og er livskraftig. Eksempler på dette er Kautokeino og Karasjok, hvor samisk anses som et komplett og samfunnsbærende språk. I de fleste andre områder må det settes inn tiltak for å vitalisere og gjenopprette et språk som nesten er utdødd. Dagens forvaltningsmodell for samiske språk må vi endre og utvide.

Språkutvalget foreslår mer differensierte tiltak og forpliktelser for de kommuner som skal utgjøre det utvidede samiske språkområdet.

I Troms er det nå Lavangen og Kåfjord som er språkforvaltningskommuner. Målsettingen om flere samiske språkbrukere må bety at både språkområdet og virkemidlene utvides og styrkes. Tromsø kommune utgjør i dag 45 % av befolkningen i Troms, og innbyggertallet i de fleste distriktskommuner synker. Tromsø og Oslo antas å være de største samebyene i landet. Hvordan kan man da bygge et bedre grunnlag for samisk språk med dagens modell?

Det er nødvendig å utvide språkområdet til å omfatte flere kommuner, også byene Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo. Språkutvalget har foreslått 100 tiltak for å få flere samiske språkbrukere, og dermed forhindre at språkene dør ut.

Det som virker aller best og er mest effektivt er å starte med barn og unge. Tidlig innsats for språket (i barnehage) og et kontinuerlig samiskspråklig skoleløp, må være en god oppskrift.

Minstekrav til antall elever bør reduseres fra ti til tre. Det er krevende, men ikke umulig. Rett til opplæring i samisk i videregående skole bør lovfestes og utvides til også å omfatte alle barn som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen. Språkutvalget gir også et klart råd om at sterke språkmodeller («språkbad») som metode i mye større grad må brukes i undervisningen. Denne metoden viser seg å være den mest effektive for å oppnå reell tospråklighet.

Skal vi lykkes, må vi ha flere samiske barnehager og flere elever som velger og som ønsker å lære samisk. Antallet grunnskoleelever i Norge med samisk som førstespråk har hatt en nedgang på 10 prosent fra 2006 og fram til nå. For andrespråk er nedgangen 17 prosent. Altfor mange faller dessuten fra ved overgangen til videregående skole.

Antall elever som har samisk i videregående skole er imidlertid ganske stabilt, men stadig flere elever her velger heller samisk som andrespråk, enn førstespråk.

Det er også en stor utfordring at skolene og elevene er spredt over et område fra Nesseby til Hedmark. Lærerkreftene og læremidlene er for få. Vi må tenke nytt, og vi må finne og bruke virkemidler som gjør at det blir mer attraktivt å være både samisk elev og samisk lærer.

Utviklinga i antall elever som tar samisk som fag er i seg selv en indikator på utviklingen, og et signal om at det er behov for et krafttak. Grunnlaget legges best i barnehagen, og må følges opp gjennom tilbud og rettigheter i et kontinuerlig skoleløp. Her ligger mye av begrunnelsen for hvorfor samisk språkutvalg i så stor grad har rettet oppmerksomheten mot barn og unge.

Vi må dra lasset sammen, og samarbeide mer for å nå målene om flere samisktalende. Grunnmuren for vitalisering av samisk språk må først og fremst bygges i barnehage og skole. Språket er nå, og det trenger flere brukere!