I fjor førte presentasjonen av kommunens regnskap nærmest til skandale, som endte i politisk høring og anklager om falske tallfremstillinger. Uttrykket «fake news» hadde ennå ikke blitt unnfanget, men det var i alle fall noe slikt som ble antydet fra opposisjonen.

Kontrasten var stor til onsdag, da Tromsø kommune la fram regnskapet for 2016, og kunne glede alle med overskudd på 102,6 millioner kroner. Jubelen burde stå i taket, men det er bare et par spørsmål alle stiller seg først.

La oss spole litt tilbake: I november 2015 gikk Kristin Røymo (Ap) ut og sa at hvis ikke det ble innført økt eiendomsskatt, ville kommuneøkonomien bli ruinert. Selv om det var adskillig murring, ble dette til sist gjennomført, med løfte om at det var en midlertidig løsning. Eiendomsskatten skulle tilbake på 2011-nivå med en gang kommuneøkonomien var i vater, hevdet Røymo.

I daværende situasjon kan man kanskje ikke kritisere noen for at 86 millioner kroner ekstra ble innkrevd, men når det nå viser seg at det likevel ikke var nødvendig, lurer flere på om vi kan få tilbake pengene våre? Eller i det minste: Kan vi slippe denne høye eiendomsskatt fremover, når det likevel viser seg at den ikke er nødvendig for å berge regnskapet i havn?

Administrasjonssjef Britt Elin Steinveg, som ble ansatt i mai, har bidratt til å få skuta på rett kjøl. Innkjøpsstopp og ansettelsesstopp i utdanningssektoren samt i pleie og omsorg har gitt en solid effekt, men er i likhet med den økte eiendomsskatten midlertidig. Vil disse utgiftene galoppere på ny med en gang innkjøps- og ansettelsesstoppen opphører?

Svaret på om den fortsetter får vi 22. februar, når Forbedringsprogrammet skal diskuteres i kommunestyret, og alle utlysninger skal vurderes. Merforbruket i 2016 var for øvrig på 12,9 millioner, mot 45 millioner i 2015. Det skyldes som i tidligere år for det meste pleie og omsorg, mens brann og redning også drar 4,6 millioner i negativ retning.

Det høye investeringsnivået fører dessuten til at kommunen øker sin gjeld. Investeringene gjelder først og fremst Otium, Tromsøbadet og helsehuset.

Kommunen får også 90 millioner kroner på dispensasjonsfondet, men heller kaldt vann i årene ved å minne om vedlikehold-etterslepet på kommunens bygningsmasse, beregnet til rundt milliarden.

Tromsø kommune mener de har hatt flaks, ved at de får et positivt avvik i pensjon på rundt 15 millioner kroner. La nå ikke dette bli brukt som argument for at den høye eiendomsskatten videreføres.

Det er på alle måter hyggelig at ikke kommuneøkonomien er totalt skakkjørt. Kunne vi i den forbindelse bare få komme med et ønske, vil det være at innkjøps- og ansettelsesstoppen fortsetter og at eiendomsskatten går tilbake til 2011-nivå.