Rett før valget mente Jonas Stein (V) at økt drivstoffavgift måtte være hovedtiltaket for å sikre bymiljøavtalen. Erlend Svardal Bøe (H) ville bevare drivstoffavgiften i Tromsø og kutte grovt i maks antall bompengepasseringer senest 8. februar. Fem dager senere gikk han i tillegg ut og sa at Høyre ville fjerne Kvaløyforbindelsen fra bompengepakken. Jeg vil tro at smilene de to viste fram på scenen på tirsdag, da de fremmet det stikk motsatte, var fårete.

Fremskrittspartiet kunne nesten ikke tro sitt hell. Her har de i månedsvis sittet og revet seg i håret. Ingen innvandrere har så mye som vist seg ved grensene. Partiets oppslutning hadde sunket som en stein, men plutselig dukker kavaleriet opp i form av et bompengeforlik mellom alle de andre partiene. Snakk om lissepasning. Bred politisk enighet om et særdeles upopulært forslag, og vips! – Frp er i «pole position» igjen. Forbløffende utvikling!

Pillen må ha blitt sukret alvorlig for å få alle partiene med. Mest sukkerkulørt låter punktet om at man med tiden skal se på ny teknologi som gjør at vi ikke trenger å svi av hele 600 millioner kroner på drift.

Hvis det noensinne fantes en lyd av luftslott, ville den blitt utstedt nå. Denne «nye teknologien» som foreløpig ikke engang er på tegneblokka, er ifølge Jonas Stein (V) tenkt utviklet i Tromsø, slik at det stimulerer det lokale forskningsmiljøet. Og den skal også løse den tekniske floka som gjør at alle i sone 1 slipper å betale. Noe klarere tegn til at de ikke har tenkt til å gjøre noe med urettferdigheten finnes knapt.

Redningen er altså ny teknologi som ikke engang finnes på skissestadiet. Større svada skal du lete lenge etter.

Bompengeforslaget man har strandet på er blant annet utarbeidet av Veronica Wiik i Statens vegvesen, bosatt i sone 1. Dets fremste pådriver er Ragni Løkholm Ramberg (Ap), bosatt i sone 1. På pressekonferansen kunne man skilte med 6 av 9 politikere bosatt i sone 1. Nå er titusenkronersspørsmålet: «Hvilken sone i Tromsø tror du ikke blir rammet av bomring?»

Muligens et tilfeldig sammentreff, og la meg få skyte inn at det selvsagt finnes dem i sone 1 som jobber i andre soner og derfor blir rammet, men uansett.

Erlend Svardal Bøe (H), også bosatt i sone 1, innrømmet i pressekonferansen at det var beklagelig at bompengesystemet gjør at folk i sone 1 slipper unna, men glemmer at dette ikke ville vært en problemstilling hvis finansieringen skjedde med høyere skatter eller drivstoffavgift.

Summen som er tenkt belastet bileiere er redusert med 1,3 milliarder sammenlignet det opprinnelige forslaget, og vil ifølge planene «bare» være 3,5 milliarder kroner. Men fortsatt vil den totale summen man sikter på å få inn være på 8 milliarder. For å unngå at for mye av det forsvinner som finansieringskostnader, legges det dyreste prosjektet sist. Hvis de mest optimistiske planene holder stikk, vil med andre ord ny Kvaløy-forbindelse påbegynnes om 20 år.

Er derimot feilkalkylene på linje med dem i Bodø eller Harstad, snakker vi 30 år. Kvaløyforbindelse om 30 år – hvem vet, kanskje ny teknologi har gjort at vi da ikke trenger den, og rett og slett bare flyr over? Med den rivende utviklinga man ser for seg innen bomteknologi, burde da det være fullstendig overkommelig.

Eneste formildende nye element er at satsene blir på kun 10 kroner utenfor rushtrafikken. For dem som ikke har normal arbeidstid, er dette topp. For de andre vil 30 kroner være summen man må ut med til og fra jobb – hver dag. Heldigvis har de også lagt inn at man med bombrikke maksimalt må betale for 80 passeringer i måneden, hvilket vil si cirka 22.000 kroner i året med normalt forbruk.

Ingrid Marie Kielland (SV) var den som gikk hardest ut på pressekonferansen, da hun hevdet: «Bompenger kommer til å bli like populært som røykeloven». Et og annet sier meg at hun tar feil.