Åtte partier sto tirsdag stolt og presenterte et forlik de hadde blitt enige om, som involverte bomstasjoner i alle bydeler i Tromsø bortsett fra én. Ifølge en spørreundersøkelse Nordlys har foretatt, ser 50,8 prosent fornuften i å gjøre en «kraftig utbygging» i Tromsø, mens 37,8 prosent mener det trengs «noe utbygging» av veinettet. Så langt blir en bymiljøavtale møtt med forståelse.

Ser man imidlertid på hvordan tromsøværinger foretrekker å finansiere dette, er de folkevalgte på fullstendig kollisjonskurs med folket de representerer. 38,8 prosent vil løse dette gjennom økning av drivstoffavgiften, mens 26,5 prosent ser for seg en kombinasjon av drivstoffavgift og bommer.

Når forliket så pusher igjennom forslaget bare 22,2 prosent støtter, skjønner man at det blir reaksjoner. Leserbrevspaltene har flommet over siden løsningen ble presentert, folk er i harnisk og partimedlemmer føler seg sveket av sine egne og truer med utmeldelse. At folkene bak bompengeforliket påberoper seg å representere folkeviljen, grenser til det skammelige.

Mest irritasjon har det skapt at sone 1, hvor 20.000 av byens befolkning bor, slipper bom. Én av forklaringene går på at det ikke vil lønne seg å sette opp her. «Det lar seg ikke praktisk gjennomføre å innføre en ny sone på sørøya i dag. Da må man stenge flere veier, og bommen vil få altfor få passering til at det blir lønnsomt å ha en bom der», hevder Jonas Stein (V).

Nå har ikke jeg doktorgrad i matematikk, men jeg skal like å se regnestykket som viser at det ikke er lønnsomt å kreve bompenger av 20.000 innbyggere. Og med alternativet til bompenger – drivstoffavgiften – vil i alle fall samtlige i Tromsø kommune måtte bidra.

En annen grunn til at sone 1 blir skjermet, er ifølge Statens vegvesen at man må kjøpe/ekspropriere en rekke hager for å få dette til, og at det derfor blir svært kostbart og komplisert.

Ekspropriere hager?!? Det er ikke Checkpoint Charlie de er blitt bedt om å bygge. Hvor mange hager trenger man for å sette opp noe på tykkelse med en lyktestolpe? Jeg kan ikke skjønne at dette i det hele tatt kan brukes som forklaring.

Flere fra Høyre har kritisert soneinndelingen for å være urettferdig, og selv Erlend Svardal Bøe (H) erkjenner at løsningen han var med og utforme har utfordringer der.

Ikke fortvil, Erlend. Hvis du virkelig ønsker å skape balanse, er det fullstendig hjemmel i loven for å få til dette. Ifølge eiendomsskatteloven.§3b Ot.prp. nr 44 (1974–75) s. 13 stå det nemlig: ”Det kan verka urimeleg å tyngja eigedomane i område som er mindre utbygde, med eigedomsskatt etter like høge satsar som i område med meir bypreg. Kommunestyret bør i slike høve kunna fastsetja særskild skattesats for kvart einskilt område”.

Hvis man antar at en gjennomsnittshusstand i de andre sonene bruker 22.000 kr i året i bompenger, og dem i sone 1 bruker, la oss si, 5.000 kr, vil man med andre ord kunne få rettferdighet ved å gi alle i denne sonen 17.000 kr mer i eiendomsskatt. Voila!

Mistenker at rettferdighetssansen til bompengetilhengerne ikke er så utpreget at noe slikt blir gjennomført, men jeg bare nevner det.

Jeg kunne aldri vært politiker. Jeg mangler simpelthen den unike evnen toppene i Høyre, Senterpartiet og Venstre har, som hardnakket står på at de har funnet den beste løsningen, bare få dager etter at en annen løsning var den eneste logiske. Arbeiderpartiet kan unntas kritikken i bompengesammenhengen, men viser for så vidt denne formidable evnen når det gjelder kommunereformen eller hvilken forbindelse til Kvaløya man bør satse på.

Spørsmålet fra oss som ikke har politikergenet blir likevel: Når ble bompenger den beste løsningen for Tromsø, Jonas Stein, Sandra Borch og Erlend Svardal Bøe? Før eller etter at dere skiftet standpunkt?