Det er jo ikke lokalpolitikerne og Tenk Tromsø som har forårsaket dette uføret. Tromsø-bilistene har skylda.

Slik går det når man i tiår etter tiår ukritisk benytter privatbilen til matpakkekjøring og alskens andre formål, og driter en lang marsj i klima-, energi-, støy-, plass-, eksos-, helse- og støvproblemer.

Drastiske tiltak tvinger seg til slutt fram, uansett hva flertallet av innbyggerne måtte mene om saken.

På tross av dette synes jeg at bilistene burde få en sjanse til. Kanskje innså de ikke helt alvoret før kommunepolitikerne omsider ble enige om konseptet og faktisk vil sette planen ut i livet.

Det eneste partiet som stemte mot var (bombe) Fremskrittspartiet. Frp er iherdige frontkjempere for en bomfri by, og sverger konsekvent til gulrot istedenfor pisk. Nå har de muligheten til å vise at de virkelig er partiet for folk flest, altså for bilistene. De fleste har jo bil.

Ideen min er å la Frp dra i gang og fronte en gedigen dugnad der Tromsø-bilistene får anledning til å vise at bomringen er overflødig.

Hvis bilistene frivillig reduserer trafikkmengden i Tromsø tilstrekkelig innen 2020, la oss si med 25 prosent, vil både trafikkregulerende tiltak og nye veiutbygginger bli overflødige.

Dermed faller hele grunnlaget for bompengesystemet bort! Samtidig vil det gi plass og fremkommelighet de gangene man faktisk er avhengig av å bruke bilen. Snakk om gulrot!

Velvilje og kollektiv ansvarsfølelse kan altså trumfe tvang fra øvrigheta og spare lokalsamfunnet for milliarder. Tanken er både frydefull og rørende på en gang, og det er synd jeg ikke kan bidra selv.

Jeg bruker nemlig sykkel på mine daglige reiser, og kjører stort sett bil bare når det er nødvendig.

Å redusere bilbruken min ytterligere får jeg dessverre ikke til. Til gjengjeld skal jeg støtte Frp helhjertet i oppdraget. Fikser dere dette, skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort tidligere: Å stemme på dere.

Faktisk lover jeg å gjøre det ved hvert eneste lokalvalg resten av livet. Tørk tårene, Anni, og sett i gang!