Du trenger ikke dra lenger enn til Tromsø fengsel for å finne et eksempel på dette. Jusshjelpa i Nord-Norge ønsker i forbindelse med årets kvinnedag å sette fokus på en glemt likestillingskamp som vi mener vårt moderne og ellers likestilte samfunn må ta tak i.

Tromsø fengsel har plass til totalt 59 innsatte, hvorav 39 av plassene befinner seg på avdelingen for høy sikkerhet og 20 av plassene på avdelingen for lav sikkerhet. Fire av disse plassene er organisert i en egen skjermet avdeling hvor det bare er kvinnelige innsatte som soner.

Det problematiske er at denne avdelingen ligger under enheten for lav sikkerhet. Dette fører til at kvinner som skal sone på høy sikkerhet må gjennomføre sin straff i en varetektscelle.

Det er sikkerhetsmessige årsaker til at kvinner på avdeling for høy sikkerhet ikke kan sone sammen med menn. I følge sivilombudsmannens rapport fra 2016 vedrørende kvinner i fengsel, skyldes dette at kvinnelige innsatte ofte er i en sårbar situasjon.

Mange av kvinnene har også en bakgrunn med stor grad av seksuelle overgrep. Soningen på varetektscellene gjøres derfor av hensyn til kvinnenes egen sikkerhet. Det er likevel her problemet ligger.

Den samme rapporten viser at soningen i varetektscellene i realiteten medfører at kvinnene soner i isolasjon. De har ikke den samme muligheten for sosial kontakt og de opplever mer innlåsingstid på cella.

Mange kvinner soner derfor under strengere restriksjoner enn de er dømt til. Både sivilombudsmannen og fengselsledelsen erkjenner at dette ikke er et egnet soningstilbud for kvinner. I motsetning til de mannlige innsatte er dette prisen kvinner må betale for å sone i sikkerhet.

I følge rapporten nevnt ovenfor viser internasjonal forskning at det lave antallet kvinner i fengsler sammenlignet med antallet menn ofte fører til at fengselsadministrasjonen og fengslene blir organisert basert på behovene til mannlige innsatte. Kvinners minoritetsstilling i fengslene gjør dem derfor utsatte og nedprioriterte.

Eksempler på dette er at kvinner gjennomgående har dårligere muligheter for reell arbeidstrening, rusmestring og tilgang til dårligere uteområder.

En løsning på prioriteringsproblemet kan være at kvinner soner i kvinnefengsler. I Norge finnes det allerede flere kvinnefengsler, men problemet for de kvinnelige innsatte i Nord-Norge er at det nærmeste ligger i Oslo. En kvinne fra Nord-Norge må derfor sone langt borte fra sine barn, familie og venner.

Dette må den kvinnelige innsatte ofre for å komme seg ut av varetektscella, og sone under de forhold hun faktisk har krav på. Ulikhetene i fengslene kan derfor spores tilbake til politikerne som sitter på pengesekken. Det må bygges flere kvinnefengsler, og ett av dem må plasseres i Nord-Norge.

Jusshjelpa i Nord-Norge krever at kvinner skal sone under samme forhold som menn. Politikerne må sikre like soningsforhold for begge kjønn, og sette i gang aktive tiltak for å sikre norske kvinners rettsstilling. La din stemme bli hørt under årets 8. mars-tog og vis politikerne at vi krever likestilling også i norske fengsler.