Regionreformen er en demokrati, distrikts- og desentralieringsreform, og det er KrF sin seier at vi nå får større regioner med mer myndighet, flere oppgaver og bedre mulighet for påvirkning inn mot statsapparatet i Oslo!
Regionreformen var et krav fra KrF og Venstre da regjeringen ville ha en kommunereform. Vi visste at regjeringen ønsket å ta vekk det fylkeskommunale/ regionale folkevalgte nivået. Derfor er det viktig for KrF å sikre dette nivået ved å se på muligheten for færre og større regioner, og at det viktigste er å beholde et regionalt folkevalgt nivå.
Norge er ett av Europas mest sentralstyrte land, spesielt gjennom ulike direktorater. Mange av disse tiltakene og støtteordninger treffer ikke de utfordringer vi har i Troms og Nord-Norge. De kan ikke tilpasses våre utfordringer og blant annet derfor taper vår landsdel mye økonomiske støtte.
Flere partier har hatt som ambisjon å flytte ut statlige arbeidsplasser, uten at denne politikken har gitt resultater i form av et betydelig antall arbeidsplasser rundt omkring i landet.
Med regionreformen får denne ambisjonen en ny og mer betydningsfull dimensjon. Nå er det ikke bare statlige arbeidsplasser som skal flyttes ut, men statlige oppgaver som skal overføres til nye regioner, og med oppgaver følger det arbeidsplasser.
I denne reformen får regionene både større myndighet, flere oppgaver og flere arbeidsplasser. Slik sett er denne reformen en betydelig demokrati, distrikts- og desentraliseringsreform.
Jens Ingvald Olsen (Rødt) sier i sitt leserinnlegg 6. mars; «…at de er for god og nær folkevalgt styring i kommuner og fylker…», og at de derfor er mot regionreformen.
Da forstår jeg Rødt dit hen at de vil at Norge fortsatt skal være ett av Europas mest sentralstyrte land, og dermed ikke vil flytte oppgaver og myndighet ut til folkevalgte i større regioner, som har myndighet og virkemidler til å påvirke og utvikle egen region ut fra lokal kunnskap.