Mange ser ut til å ha det som sin yndlingshobby å slenge dritt på Tromsø. Slik er det å være populær. Man drar enten på seg stalkere eller drittslengere. Ofte er de begge to i en og samme person. Noen har altså større behov for å bli sett enn andre.
Ja da, vi vet at mye her i byen ikke holder mål. Tromsøpolitikken kan være en prøvelse for mange. Store og viktige prosjekter er blitt drept av demonstrasjonstog og surpeiser som aldri har vært fornøyd med noe som helst.
Og ja. Det er riktig at byutvikling står bom fast. Ingenting skjer her bortsett fra at nå blander administrasjonen seg inn i utseendet til de enkelte prosjektene også. Planene som tidligere er vedtatt av politikerne er åpenbart for dårlige til at en kan stole på dem. Derfor må administrasjonen rykke ut og stoppe utbygging av nye nærings- og boligprosjekter. Med de sittende politikernes velsignelse.
Vi har gjort, og gjør også, masse dumme ting her i byen. Plasseringa av badelandet er noe av det rareste vi har funnet på. I myra oppe i en blindvei på Templarheimen. Herregud! Måtte forsynet bidra til at dette ikke blir en økonomisk katastrofe.
Vedtaket om bompenger er lekk i begge ender. Ingen vet hvem som skal betale for hva lenger. For alt vi vet er det bompenger som skal hjelpe til i eldreomsorgen også i fremtiden. Når vi får våre smarte bomstasjoner trenger vi ikke lenger å bruke noen skattepenger til vei og transport heller, men kan øse millioner opp av bompengebøtta til å slenge inn i det sultne gapet som skriker etter asfalt hele året. Og slik spare penger til skole og eldreomsorg.
Noen av oss slipper helt unna, og kan i stedet kjøre rundt med dieselgliset vårt som om ingenting hadde skjedd. Politikere opptrer som om de eier hele byen bare for at halvparten av oss har slengt en stemmeseddel i urna for halvannet år siden, sies det. Det som er bra, er at nå har folk fått så mye annet å irritere seg over at de har glemt doblingen av eiendomsskatten. «Genialt Egon!»
Vi kan også glede oss til en liten borgerkrig når bomstasjonene skal plasseres. Et forslag kunne vært å rigge en bom foran alle dører i byen slik at alle fikk bidra likt. Sjøl om du bestiller en pizza eller bare skal til frisøren, så er du med på å slite ned asfalten og skape veistøv, du også. For likebehandlingens skyld kunne kommunen montert inn myntautomat eller digital adgangskontroll i alle hjem, og så koble den til låsen på utgangsdøra. Da koster det kanskje noen kroner bare å gå ut med søpla, men alle bør bidra med sin skjerv.
Til tross for alt dette elsker vi denne byen. Er det ikke rart?
Nå får det dessuten være nok av bodøreklame i avisene her i byen. Noen suringer i lokalpressen hevder regelmessig at Bodø er en «fremoverlent» by som vi har mye å lære av.
Hva er det vi skal lære av Bodø? Er det den sykelige misunnelsen ovenfor Tromsø, eller er det den konstante vinden som gjør at en bodøværing som ikke er «fremoverlent» nok eller surret fast i husveggen sin, blir blåst rett på havet?
Hvorfor sammenligne den internasjonale metropolen Tromsø med en småby sør for Henningsvær i Lofoten? Tromsø skal sammenlignes med byer som Berlin og København. Det er en divisjonsforskjell her som man må se hvis man skal uttale seg om følsomme saker som dette.
Tromsø er faktisk en by som er på alles lepper. En flott treby med koselige nabolag og naturen midt i byen. Som New York. Tromsø er byen som tør å være litt større enn seg sjøl. Mandelas afrikanske by i Europa. En mulig OL-by i fremtiden. Kulturbyen som ikke står stille et sekund. Nordlysbyen. Alt dette så spennende at selv verdens hvalbestand besøker den årvisst. På fullpensjon sild. Gratis.
Hotellene er smekkfulle. Storgata og veien opp til Prestvannet er fulle av turister fra hele verden. De liker seg her, og sprer det glade budskapet om Tromsø når de kommer hjem igjen til Ougadougu, eller hvor de nå kommer fra. Derfor kommer det enda flere neste år.
Dere som hausser opp Bodø: Har dere vært der? Eller rakker dere bare ned på Tromsø for å bli lagt merke til? Det får vi bare tåle. Da må dere også tåle dette:
Sannheten er nemlig at Bodø er en gørrkjedelig by som folk i det lengste vegrer seg for å dra til. I tillegg til de stygge vindkulene ser det ut til at bodøværinger flest sitter hjemme. I en småby som en ikke skulle tro hadde hele 50.000 innbyggere.
Går du ut på byen i Bodø og legger inn et par halvlitere oftere enn en gang i uka, (Ringnes nordlandspils) er du i fritt fall og har stygge alkoholproblemer. Det er fordi bodøfolk trives best hjemme. Og det er flott. Der kan de nemlig sitte og ergre seg over at ikke engang fotballaget deres var «fremoverlent» nok til å beholde plassen sin i eliteserien.
Dette skjer mens vi i Tromsø kan nyte livet og vente på våren til tross for alle våre tabber og tullete vedtak i styre og stell. Vi er ikke så veldig «fremoverlente», eller smarte, for den saks skyld. Men så går vi ikke så ofte fullstendig på trynet heller. Det er nemlig det som er risikoen ved å ligge litt for langt frempå i motvinden. Det kan plutselig bli vindstille.
I stedet er vi litt mer «laid back». Det passer nemlig bedre med hålkeføret i bakkene våre og lynnet vårt. Og så er det liksom mer... Tromsø.
Eller hva?
