Daglig må ansatte kjøre gjennom Holmbuktura. Det skaper en «fryktkultur» og ansatte gruer seg for å komme på jobb når det er dårlig vær.

Og noen dager kommer ansatte seg ikke på jobb på grunn av stengt vei. Noen ganger tør ansatte ikke kjøre på jobb selv om veien er åpen. Jeg har selv kjent på denne frykten. I de mest rasfarlige periodene kjører det ut to ansatte, der den ene har full konsentrasjon med å kjøre bilen mens den andre er en psykisk støtte, en pratekompis som samtidig holder et ekstra øye med fjellsida.

Radioen blir slått av slik at en kan høre om det er noe «bulder og brak» fra fjellsiden, sikkerhetsbeltene blir tatt av og vinduet er litt på gløtt. Ansatte blir syk av denne frykten og angsten. Er det greit?

Som avdelingsleder for hjemmetjenesten i Lakselvbukt forlanger jeg aldri at noen må kjøre gjennom Holmbuktura. Det er et valg hver og en tar selv. I noen tilfeller velger altså ansatte å kjøre hvis en annen blir med. Når valget blir at ingen tørr kjøre så får ikke brukere av hjemmetjenesten den hjelpa de har krav på. Er det greit?

Fylkesvei 293 ved Holmbuktura er en av de mest rasutsatte veiene i Troms fylke. Det har vært skrevet side opp og side ned om denne veistrekninga, med det ene avisoppslaget etter det andre. På Fylkets prioriteringsliste over rassikringsmidler har Holmbuktura vært en flittig gjest. Den har stått øverst på lista for så å rykke ned noen plasser.

Akkurat nå er jeg usikker på hvor den er på «lista». I Fylkestinget sak 68/16 fremmet Arbeiderparti et tilleggspunkt; «Rassikring av Holmbuktura må frakobles av Ullsfjordforbindelsen (UFB), og gis prioritet». Saken ble nedstemt med 15 mot 23 stemmer. Dette betyr at rassikringsmidler til Holmbuktura foreslåes å være med å delfinansiere en foreløpig UFB, en vei som kun er på planleggingsstadiet. Er det greit?

9. mars i år var det en nasjonal rassikringskonferanse i Tromsø. I debatten under konferansen ble næringstransport (les: pengekapital) fremmet som et viktig argument for hvordan en bør prioritere rassikringsmidler. Nord for Holmbuktura finnes det næring som er i norgestoppen når det gjelder kvalitet. I samme debatt ble det også sagt at det er viktig at folk (les: menneskelig kapital) skal ha en trygg vei og at det er et vel så viktig argument.

Onsdag 15. mars var ordfører og deler av formannskapet på besøk i Lakselvbukt og Jøvik. På tur til Jøvik må en passere Holmbuktura. Mens de var på besøk i Jøvik ble det væromslag og det begynte å sludde og det ble et ganske så ufyselig vær. Etter det jeg har forstått i etterkant, kjente nok alle på frykten med å kjøre gjennom Holmbuktura i dårlig vær.

Som avdelingsleder i hjemmetjenesten har jeg engasjert meg i saken om at Fylkesvei 293 ved Holmbuktura må sikres. Som kommunestyrerepresentant i Tromsø føler jeg et ansvar for å løfte frem saken.

Dette er noe jeg og Lakselvbukt Arbeiderlag har jobbet med i mange år. Så langt har vi klart å lage litt blest om saken, men det er alt. Nå skal det på nytt prioriteres om hvem som skal på Fylkeskommunen sin liste over veier som skal rassikres.

Nå forlanger folk i Østre Ullsfjord at politikerne, både i Tromsø kommune og på fylket, jobber sammen med oss for å få en rassikker vei gjennom Holmbuktura.

Vi er lei av å vente!