Sportsredaktør Rune Robertsen tar et generaloppgjør med TIL-ledelsen om hvordan de setter opp måltall for tilskuere på Alfheim i kommentatorspalten i iTromsø den 5 april.
LES ROBERTSENS KOMMENTAR: «Noe er veldig galt i forholdet mellom TIL og Tromsø – og klubben finner ikke ut av det»
Avstanden mellom måltallene som legges til grunn for budsjettet og antall tilskuere i første hjemmekamp mot Brann sist søndag vil føre til underskudd i millionklassen hvis antallet holder seg så lavt fremover hevder han.
Robertsen raljerer deretter over TIL-ledelsens strategier for å få flere tilskuere til Alfheim. En av disse skal viss nok være den nye TIL-sangen som ble fremført for første gang av Britt Eva Løkkemo på søndag.
Hans skarpsindige analyse er at det ikke kommer flere tilskuere på Alfheim uansett hvor mye Britt Eva Løkkemo synger «Heia, heia, hei, hei hei, heia TIIIIIIL», men at TIL må spille bedre fotball.
Og det kan vi slutte oss til. Men så vidt jeg vet har alle fotballklubber i eliteserien sanger som supporterne skråler med vekslende sjarm, uten at de skylder på sangen når de taper.
I dette tilfelle er det imidlertid en tilleggsfaktor som jeg trodde Robertsen var klar over. Hjemmekampsangen, som tittelen til slutt ble, er skrevet av Brynjulf Bjørklid i samarbeid med Sverre Kjelsberg.
De slet litt med å få tekst og melodi til å stemme da Sverre plutselig døde i juni i fjor, og sangen ble liggende uferdig. Da kampstart nærmet seg utpå nyåret fikk Bjørklid med seg Britt Eva Løkkemo og Odd Arvid Eilertsen og sammen ble de enige om å dikte sangen ferdig.
Sangen skulle urfremføres på første hjemmekamp for å hedre vennen Sverre Kjelsberg. Og det var det som skjedde på Alfheim på søndag. Så får vi overlate fotballprestasjonene til spillere og trenerteam, gjerne med inspirasjon fra «Heia, heia, he, hei hei, heia TIIIIIL».