Å fjerne tilbudsplikten av fisk, hevder enkelte er et ran fra landsdelen. For det første er det en stor forskjell på ran og på en plikt som aldri har fungert etter intensjonene. Pliktsystemet var ment å være med på å skape lokal aktivitet og trygge fiskeindustriarbeidsplasser i Nord-Norge. Dessverre har det motsatte skjedd. Permitteringer er mer regelen enn trygge, lønnsomme og helårige arbeidsplasser. Mye av fisken blir frosset og eksportert uten noen form for bearbeiding. Pliktsystemet har ikke gitt det ønskede resultatet. Mindre enn 2 prosent av totalkvoten for torsk selges innenfor systemet, og dette utgjør 6.000 tonn torsk i 2016.

Tilbudsplikten er knyttet til omkring 50 kvotefaktorer fordelt på 17 trålere. Regjeringen foreslår en tvangsavkorting på 20 prosent av aktivitetsplikten fra disse trålerne, noe som vil utgjøre 8.500 tonn, og adskillig mer enn det som selges innenfor systemet i dag (6.000 tonn i 2016). Dette skal fordeles på kystflåten i landsdelen, og det vil komme både lokale fiskere og landanlegg til gode. Når eventuelt tilbudsplikten opphører vil anlegg som i dag har opsjon på å kjøpe fisk miste denne. Men tallenes tale er klare, denne opsjonen blir sjelden utnyttet i dag. I et fritt marked vil industrien fortsatt kunne kjøpe fisken gjennom de ordinære salgsprosessene, og avviklingen av tilbudsplikten vil i svært liten grad ha konsekvenser for landanleggene.

Videre foreslår regjeringen en kompensasjon til de berørte kystsamfunnene på 100 millioner kroner. Fra enkelte hold er denne kompensasjon kalt for ”fjottpenger” og ”lommerusk”. Ekspertgruppen som har vurdert tilbudsplikten har konkludert med at den burde avvikles vederlagsfritt. Departementet har også innhentet vurdering fra finansselskapet Deloitte, også de har satt den finansielle byrden lik null. Jeg tror kanskje at flere kystsamfunn kan skape mer næringsutvikling med disse pengene, enn med en symbolsk tilbudsplikt som ikke fungerer.

Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen, er hvordan sjømatindustrien går i Nord-Norge? Det ble eksportert sjømat for 24,1 milliarder kroner totalt i første kvartal i år. Det er 13 prosent eller 2,7 milliarder kroner mer enn i samme kvartal året før, og igjen ny rekord. Det viser at vi har en sjømatnæring som driver det svært godt, og med gode rammevilkår fra staten. Derfor mener jeg det er viktig at regjeringen får gjennomslag for sin politikk som viser seg å gi en positiv utvikling i vår landsdel.

Det er svært synd at det ropes etter et kystopprør fra sentrale politikere i Arbeiderpartiet, som samtidig snakker om et ”et ran av kysten vår”. I tilfelle det faktisk har skjedd et ran, så hendte vel dette for 20 år siden. Men jeg liker ikke å snakke om andre parti sin politikk, og skal heller ikke gjør det her. Jeg mener regjeringen sin politikk har gitt svært gode resultater i vår landsdel så langt. I dag ble også Nasjonal Transportplan offentliggjort, og denne gir enda mer grunn for optimisme – også for fiskerinæringen som er avhengig av å få levert fisken så raskt som mulig ut til sine kunder.