Debatt

«Tromsø – Kinas innfallsport til Arktis»

Resultatene av statsminister Erna Solbergs Kina-besøk kan ikke overvurderes – men det er noe forbausende at både mediene og politikere som hittil har kommentert statsministerens kinesiske suksess ikke har fanget opp en av hovedgrunnen til at kineserne låste opp fryseboksen der Norge befant seg, nemlig vår posisjon som arktisk nasjon.

  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Kina er mer enn noe annet akkurat nå opptatt av Arktis – og vi kan være sikre på at i arbeidet med å få på plass en frihandelsavtale med Norge, så er Arktis selvskrevet.

Denne gang må ikke Nord-Norge med vår arktiske hovedstad Tromsø tie stille og sove seg bort. Tromsø kommunes politiske ledelse må så snart som mulig banke på hos utenriksminister Børge Brende og be om plass ved det norsk-kinesiske bordet.

Det er nok å vise til at Kina i 2013 inngikk en frihandelsavtale med Island, den gang som det første land i EØS-området. Hvorfor skulle Kina med sine 1,4 milliarder innbyggere være interessert i Island med 330.000? Svaret er Arktis og Islands posisjon i Nord-Atlanteren. Kineserne er ikke opptatt av «stor nasjon» og «liten nasjon» – men at man har felles interesser som kan skape en vinn-vinn situasjon.

Island er derfor blitt en av de viktigste arktiske møteplasser, manifestert gjennom imponerende «Arctic Circle»-konferanser i Reykjavik der kineserne for lengst er på plass med deltakere på regjeringsnivå. Det er bare å notere seg at «Arctic Circle» er større enn Tromsøs svar, «Arctic Frontier».

Tromsø må ta et landsdelsansvar og samordne landsdelens mange arktiske interesser slik at særlig nordnorsk næringsliv virkelig blir tatt med i den utvikling vi står foran. Det mangler ikke på temaer: Reiseliv, arktisk forskning, klimautviklingen, teknologier og kompetanse på nettopp Arktis og ekstreme områder, offshore og energi, maritime spørsmål, og behovet for politisk stabilitet i Arktis. Noe av dette tar sentrale myndigheter seg av, men Nord-Norge må definitivt kjenne sin besøkelsestid.

Et av hovedtemaene blir transport – og Tromsbanen koblet opp mot Ofotbanen til det svenske/nordiske jernbanenett kan bli Norges viktigste internasjonale transportsystem. Og den botniske korridor fra Nordkalotten til Europa vil få enorm betydning her – ikke bare for transporter fra oss til Europa, men også andre veien! Tromsbanen er nøkkelen til de isfrie, store havnene i Narvik, Harstad og Tromsø, som alle vil spille en stor rolle her.

Særlig svensk og finsk eksportindustri vil via et norsk-kinesisk transportsamarbeid som omfatter jernbane og havner se store muligheter for moderne transport i en tid der klima er så viktig. Og de er neppe alene. Eksportrettet næringsliv i det sørlige Norge får her en ny snarvei, og ser vi enda lenger fremover, så er det klart at en nordnorsk stambane fram til Kirkenes virkelig kan komme i skuddet.

Og så har vi perspektivene med en jernbane fra de arktiske strender via Skandinavia og Russland til de kinesiske/asiatiske markedene.

På luftfartssiden må Nord-Norge være så våkne at vi kan samle oss om å utvikle Lakselv lufthavn, Banak, til en sentral fraktflyplass. Fordi Banak er den beste av de flyplasser vi har i nord med alle forutsetninger til å bli en nasjonal suksesshistorie i sjømatfrakt til Asia. For hvorfor skulle vi sende sjømaten sørover til Oslo Lufthavn for frakt til Kina, når vi sparer tid og penger ved å bruke Banak?

Hele landsdelen – og landet – vil tjene på Lakselv lufthavn som sentral innfallsport luftveien mellom Kina og Norge. Det vil være åpningen – senere følger andre land i Asia etter. Denne gang er det Finnmarks tur – og Tromsø må ta de riktige skritt her for å sørge for at vårt nordligste fylke deltar for fullt. Her kan vi se et samspill mellom bane, sjø, land og luft.

En frihandelsavtale Norge-Kina med vekt på Arktis vil selvsagt ikke være det eneste som betyr noe i satsing på Nordområdene – men det er et svar på noe vi lenge har savnet, et større prosjekt som drar mye av den øvrige utviklingen med seg.

Det ser vi også i frihandelsavtalen Island-Kina. Avtalen har åpnet Grønland opp for et globalt marked, og kineserne kommer ikke tomhendt. De har for lengst forstått at de må delta aktivt i organisering og finansiering av prosjekter. Her ligger de virkelig store mulighetene for fortgang i transportprosjektene i nord. Ikke uten grunn har kineserne både finansiert og bygget noen av de viktigste jernbaner i Afrika. Kina kan dette med jernbaner.

Erna Solbergs reise til Kina er innledningen på en rakettstart for alle relasjoner mellom våre to land. Kong Harald er invitert på statsbesøk til Kina til høsten. I delegasjonen til denne uhyre viktige markering av tøværet Oslo-Beijing bør Tromsø som landets arktiske hovedstad og vårt næringsliv delta.

Erna Solberg har levert sitt kanskje viktigste bidrag til at hun øker sjansen for gjenvalg til høsten. Meldingen til Tromsø kommune er glassklar: Årets påskeferie bør bli svært kort!