Dessverre ofte styrt av primitive egeninteresser. På de hvite vidder møter vi skifolket, ofte i følge med en og av og til flere hunder. Siden de går på ski, påberoper de seg større rettigheter til de hvite vidder enn de virkelige eiere.
Som grunneier på tur i min egen utmark, opplevde jeg en streng reprimande av en som opptrådte som herrefolket, fordi jeg snørekjørte med en snøscooter. Betraktet som proletar på sin egen eiendom, opplever man som lydige hunder å motta refs av bedrevitere som ikke eier et gresstrå i området. En svensk minister sammenlignet vårt land med totalitære regimer. Et stykke på vei er vi enig.
Mange av skifolket har langt bedre sanser enn vanlige folk. Ser de en snøscooter langt borte hører de med øynene. Avstanden er for lang for ørene. Men øyet ser og hører, og da, selv om øret ikke hører, bråker denne motoriserte innretningen forferdelig. Og du verden hvor den forurenser. Oppe i luften svever politiets helikopter, til velsignelse for hysteriske klimaforkjempere som er imot luftforurensing.
I dobbeltmoralens navn flyr helikopteret time etter time, og forurenser. Hvor mange ganger mer de forurenser enn dagens fangst av snøscootere, pluss andre som ikke pågripes, vites ikke.
Luftforurensing og politiets ressursbruk avfeies som et ikke-tema. Her er det målet som helliger midlet. Trangsynte politikere har i dette tilfellet bestemt. Politiet adlyder jo bare våre lovmakere. Yrkeskriminelle får bedret sitt arbeidsmiljø. De har fått sitt beste påskeønske oppfylt, politiet er blitt hutet til fjells.
Endelig har politiet forstått riktig ressursbruk. Tenk så snill politiet er, nå får innbruddstyver og andre kriminelle arbeidsro, og nyter påskefreden, til og utøve sitt håndverk i fred og ro. Vi folder våre hender, måtte høyere makter gi oss politikere som tilgodeser lovlydige borgere på samme måte.
Den som leter etter stillhet og ro i påskefjellet kan virkelig bli skuffet. I lier og bakker som vender mot sør, har de solhungrige bygd seg snøborg. Alt av busker og kratt i nærheten lever et farlig liv, og skamferes av naturelskere som brekker sund små bjørk og flekker never av større trær.
Alt ofres for leirbålet. Fugler og dyr i nærheten lever like farlig. Naturelskerens beste venn, hunden, er selvfølgelig med. Og for disse eksisterer ingen båndtvang.
Skifolket har laget sin egen lov. Løse halsende hunder er blitt et altfor vanlig syn i påskefjellet. Men dessverre, politikere har ikke laget lover mot slik faunakriminalitet, slikt blir det ikke penger av. Og politihelikopteret svever over. Men hunder og båndtvang, pytt pytt, hvem bryr seg. Politikerne har ikke sagt noe om det. Det dyret som er snarest å springe, og fuglen som kommer seg på vingene, redder seg selv.
Heldigvis er det så klokelig innrettet at snøen tiner vekk en gang i året. En stakket stund er vi kvitt snøen og denne skiløpende dobbeltmoralens nikkersadel. Den som da vandrer i skog og mark sommerstid vil ikke se spor etter snøscooteren som adelen mener er ødeleggende for naturen.
Derimot er resultatet av besitterne i snøborgene svært synlig. Som et ragnarok har de rasert busker og kratt. Som vandaler har de rasert. Rester av halvbrente bål taler for seg selv.
Fugl er det lite av, men ett og annet reinkadaver, død av ukjent årsak.
Vi roser beboerne i snøborgene for sin redelige opplysning. Vår hund er alltid bundet.
Beklageligvis, det finns ingen regel uten unntak.