Arbeiderpartiet gikk på landsmøtet i helga inn for fjerning av K’en i KRLE-faget, eller «kristendomsundervisningen», for dem som ikke har skolebarn. Kulturminister Linda Helleland (H) uttrykker fortvilelse over dette på Twitter: «Veldig, veldig skuffende at Ap går inn for å fjerne K-en i KRLE-faget. Feil å tro at å være nøytral gjør oss mer tolerant og raus». Utenriksminister Børge Brende (H) følger opp med: «Ap svekker vår kristne hum kulturarv».

Det kan imidlertid være lurt å sjekke hvor ens eget parti står i slike saker, før man gir seg ut på å fortvile over andre. Som Solveig Torsvik i Arbeiderpartiet påpekte i sitt svar: «Var det også slike «krefter», som vant fram da den viktige K-en ikke ble vedtatt i Høyres partiprogram for inneværende periode?». K’en ble da vitterlig forhandlet fram av KrF, som et kompromiss. Forsøket fra Høyre på å fremstå som «skinnhellig» faller i så fall på steingrunn.

Jonas Gahr Støre (Ap) er selv kristen, og kjempet mot landsmøteforslaget til partiet han representerer. Akkurat dette sammenfallet i meninger kan ende opp med å gjøre at et samarbeid med Knut Arild Hareide (KrF) likevel blir aktuelt.

Martin Henriksen fra Troms Ap gjør også hva han kan for å ufarliggjøre bortfallet av K’en: «Kristendom er også religion, derav R-en i navnet. Vil fortsatt være den viktigste enkeltdelen av faget». Kun en forkortelse av en forkortelse, ifølge ham. Rart ikke KrF, eller «Ristelig Foleparti», som de vel fremover vil hete, ser det slik.

Kristendommens posisjon i skolen og samfunnet har i mange år vært et stridstema. Norge blir stadig mer sekularisert, og et flertall av det norske folk anser seg ikke lenger som troende. Som en følge av dette, har kristendommen gradvis blitt drevet tilbake i skoleverket – julegudstjeneste er ikke lenger en selvfølge, salmen ved skolestart er kun et fjernt minne og konfirmasjonsundervisninga er på ingen måte noe man nødvendigvis forbinder med Jesus.

For de fleste kan det virke som en liten detalj at kristendommen, som K’en jo står for, ikke lenger er med i fagtittelen KRLE. John Olav Egeland i Dagbladet trekker imidlertid fram at beslutninga til Ap kan ha en langt mer vidtrekkende effekt. I Danmark, hvor de har en folkekirke lik den norske og på lignende vis har skilt kristendommen fra skolen, er kirken plutselig blitt en markør av dansk identitet og kultur i innvandringsdebatten, uten at det legges særlig vekt på det religiøse grunnlaget. Slik fungerte ikke kirken i Danmark tidligere.

At politikere som Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre åpent bekjenner seg som kristne, vil på ingen måte skade oppfatningen av dem blant nordmenn. Selv blant de «frafalne» er det med og viser at de er tradisjonsbærere. Og her må jeg kjapt få skyte inn at jeg på ingen måte mistenker noen av dem for å late som de tror for å få politisk gevinst.

Selv om nordmenn gradvis slutter å tro, er tradisjonsbæreraspektet ved kirken viktig: Seremoniene som gjennomføres der er med og forteller oss hvem vi er og hvor vi kommer fra. Det er nok dette som forklarer de siste, oppsiktsvekkende dataene for kirken: Da det i august i fjor ble åpnet for digital inn- og utmelding i Den norske kirke, fryktet de at det ville bli massivt medlemsfall i Tromsø. Utmeldingene har til nå vært kun 1,06 prosent av det totale medlemstallet. I en by med så vidt stor universitetsdominans og urbanitet som Tromsø, er hele 75,7 prosent av befolkningen medlem i kirken. I Oslo er til sammenligning bare 50 prosent innmeldt.

I 2016 deltok 66.121 personer på gudstjeneste i Tromsø, 1.662 flere enn året før, og til sammen 140.000 personer besøkte kirkene utenom gudstjeneste. Fem flere par ønsket å vie seg i kirken i Tromsø i 2016 enn i 2015, antall kirkelige konfirmanter økte med én og dåpsprosenten økte fra 75 til 79 prosent av alle nyfødte. Som kirkeverge Nils Opsahl kommenterte, er ryktene om kirkens død betydelig overdrevne.

Når noen gifter seg havner man uansett utgangspunkt til slutt på et samfunnshus eller utleielokale, hvor begivenheten feires. At man i så måte ønsker et staselig, høyverdig stempel på det først, er derfor forståelig. Selv homofile, som i århundrer har blitt hundset av kirkens folk, ønsker i svært mange tilfeller å få gyldighetsstemplet derfra, selv om det på alle måter er like offisielt om det gjøres hos sorenskriveren. Tinghuset her i byen tilbyr nå en langt mer formell og verdig setting, enn de opprinnelige, borgerlige bryllupene på Sorenskriverkontoret ved det gamle Hovedpostkontoret. De som gjennomfører vielsen har i dag dommerkappe, slik at du virkelig skal skjønne at du har fått din «giftedom».

Jeg har vært i en del religionsnøytrale begravelser i Oslo, men ble svært overrasket over at lokalene og settingen var til forveksling lik den kirkelige måten å løse det på. Første gangen skjønte jeg ikke engang at det var ikke-kirkelig før talene begynte. Ønsket er åpenbart å oppnå samme sakrale, tradisjonsbundne stemningen som kirken tilbyr.

Anders Tyvand i KrF går så langt i sin argumentasjon at han sier: «Vårt Land har tusenvis av år med kristne tradisjoner». Jeg tror når han sjekker at han finner at Slaget ved Stiklestad skjedde 29. juli 1030, og at det til sommeren er bare 987 år siden, men at man bommer med noen tusen, hvem bryr seg?

Tradisjonsaspektet skal man imidlertid ikke kødde med, men det tror jeg heller ikke Arbeiderpartiet gjør. Med dette vedtaket posisjonerer de seg smart foran valget: Å gå tilbake på vedtaket om K’en kan vise seg å bli det beste kjøttbeinet man kan lokke Knut Arild Hareide til forhandlingsbordet med.

Skal noe så ekstremt som et skifte av politisk side for KrF skje, trenger man å vise til noen klare seirer for å rettferdiggjøre dette. K’en er en perfekt symbolsak i så måte. For KrF er dette kjempeviktig, for Arbeiderpartiet er det ikke det. Selv partilederen stemte mot forslaget, som sagt.

K’en har ellers ingen politiske konsekvenser. Lærebøkene endres ikke, ingen arbeidsplasser er i fare, det fører ikke til forurensning og det fører ikke til at læreplasser går tapt. En «no-brainer» av en kamel, hvis man skulle svelge noen. Dette er rett og slett den perfekte saken for Arbeiderpartiet å la KrF vinne.