I Olsens svar til meg påstår han at det bedrives «spinn» for å dekke over at regionreformen er en fiasko. Olsen tar selvsagt feil, min kritikk i denne saken kunne i prinsippet vært rettet mot enhver sak som hadde fulgt samme saksgang som denne.  Hvorvidt regionreformen er en fiasko eller ikke vet vi ikke enda. Det vil tiden vise.

Nøyaktig hvorfor han trekker inn forskning fremstår litt uklart og uten relevans. Jeg ser derfor bort fra det i det følgende.

At gruppelederne på fylkestinget snakkes sammen for å få samlingene til å gå glatt er vel og bra det. Men Olsen bruker det for å dekke til at her har skjedd en saksgang som mangler sidestykke.

Retten til å innstille i en sak til fylkestinget er det fylkesrådet som har. I tillegg går saker fra kontrollutvalget samt fra (fylkes)kommunale foretak direkte til fylkestinget uten behandling i rådet. Ut over dette kan enkeltrepresentanter be om at en sak de har laget skal legges frem for tinget. I det siste tilfellet er det enkeltrepresentanten som utreder saken.

Olsen og jeg er nok uenig om mye, men vi er sikkert enige i at regionreformen er en viktig sak. Derfor er det spesielt at denne ene saken behandles helt utenom de reglene som finnes for saksbehandling og saksgang samt ansvarslinjer i et demokratisk organ.

Olsen beskriver så at gruppeledermøtet «ga sin tilslutning» til at det skulle kalles inn til fylkesting. Olsen mener det ikke er annet enn at fylkesordfører forankrer hvordan samlingen skal gjennomføres. Det ble for øvrig også foreslått andre datoer i møtet, men dette ble avvist. Fylkestinget hadde alt bestemt at det skulle være ekstraordinær samling(mot H og FrP sine stemmer for øvrig). Det kan synes som om gruppeledermøtet bestemte dato og at det skulle være samling. Det nytter ikke at Olsen forsøker å si at «de ga sin tilslutning» det er fortsatt en beslutning.

I min tid som rådgiver for fylkesrådet oppsto ingen slike situasjoner som setter ting på spissen slik som her. Om det hadde skjedd ville jeg tatt det opp med min sjef.

Olsen står hardt på at dette er en akseptabel fremgangsmåte. Det enkleste er å referere til en kilde Olsen sikkert respekterer: han selv. I sitt innlegg under fylkestingsbehandlingen av saken refererte han at «denne saken viser at fylkestinget har tatt makta fra rådet». Det er essensen. Skal noen ta makt fra noe sted må man gjøre vedtak om det. Dette skal skje offentlig og med mulighet til debatt.  Skal man flytte retten til å innstille til fylkestinget (og med det avvikle den parlamentariske modellen) må dette vedtas av det organet som bestemmer reglene for fylkestinget. Det er det tinget selv som gjør. Det er også tinget som vedtar egne saksbehandlingsrutiner (som at sakene skal via komite). Det er altså kun tinget selv som kan bestemme at disse skal avvikes.

Det er essensen i saken: skal man flytte makt i et demokratisk system, skal det skje etter forutgående vedtak og debatt. Ikke ved at enkeltpersoner og uformelle organer blir enig om at det er sånn det skal være.

Parlamentarismen i fylket er svekket av denne saken, det er nok Olsen fornøyd med. Det som er faren er at denne svekkelsen ikke er forankret i demokratiske prinsipper.

Det er antagelig på tide at man går gjennom den parlamentariske styringsmodellen på fylket slik at man får reglementer som faktisk sikrer transparens og klare linjer. Det håper jeg Olsen kan bidra til, fremfor å agitere for standpunkter han, innerst inne, vet ikke holder mål.