På mandag kom sjokkbeskjeden om at nok en venn og musikerkollega brått hadde forlatt oss i ung alder. Christian ble 35 år gammel.

Jeg traff Christian for første gang for om lag 10 år siden, da hortenseren nettopp hadde flyttet til byen og begynt å jobbe som bartender på Verdensteatret Kafé. Han slo meg som en svært egenartet, humoristisk og intelligent fyr. Han var alltid forfriskende frittalende og utestemmen satt ofte løst. Han gjorde umiddelbart et sterkt inntrykk.

De fleste som fikk treffe Christian kan nok skrive under på at det var et møte de ikke glemmer. Han var ikke det man kan karakterisere som anonym og tilbakeholden. Christian var et helstøpt følelsesmenneske. Han hadde mye personlighet, og tok alltid stor plass i de rommene han til enhver tid befant seg i.

Med sine to meter på sokkelesten, kan man nok også si fysisk, så vel som verbalt – for om han sa sin mening om noe, var det som regel en sterk mening. Og meningene sine var han aldri redd for å dele med noen.

Han visste nøyaktig hva han gjorde den dagen Oddvar Brå brakk staven, for å si det sånn.

En annen ting han ikke var redd for å dele var gode kreative innspill, noe mange musikere i byen sannsynligvis vil kunne nikke anerkjennende til, uansett hvilken sjanger man måtte tilhøre. Om noen ønsket å høre hans tanker om noe, eller bare trengte noen å snakke med, var han alltid raus med sin tid. Christian var ekstremt kunnskapsrik, og hadde et bredt spekter av ting han var interessert i.

Christian hadde også et eget talent til å tilegne seg ny kunnskap. Ofte med en sånn tilsynelatende letthet at det nesten var irriterende for alle andre.

Et eksempel er da han begynte som DJ, og introduserte byens dansegulv for dubstep-sjangeren lenge før det ble kommersielt. Han sluttet naturligvis lenge før de andre fulgte etter og sjangeren ble passé. Han hadde en egen teft for sånt.

Et annet er da han omtrent nesten uten erfaring bestemte seg for å lage elektronisk musikk under artistnavnet Le Petit Garcon. Hans første utgivelse fikk både oppmerksomhet og lovord fra lokalt, så vel som internasjonalt hold, og det tok ikke lang tid før han samarbeidet med godt etablerte artister og stadig vekk dro ut i Europa for å spille konserter.

Det var riktignok ikke bare som utøver at Christian bidro i byens musikkmiljø. Mange kjenner han nok fra hans arbeid med Insomnia-festivalen, hvor han tilbrakte tre år som festivalsjef. I forrige måned fikk han også endelig startet sitt eget plateselskap, noe han hadde snakket lenge om at han ville gjøre.

Han var nemlig av den typen som ikke bare lot det stå til med praten. Han gjorde alltid alvor av det han snakket om, og det var utrolig inspirerende å få kunne være vitne til alt han bestemte seg for å få til.

Det er tungt å tenke på at Christian nå plutselig er borte. En stor personlighet har forlatt rommet, og dette føles uvirkelig for svært mange.

Mine dypeste medfølelser går først og fremst til Christians nærmeste familie, hans samboer Margrete og deres sønn Julian, og hans nærmeste venner, men også hans mange kolleger i byens festival-, kunstner-, musiker-, klubb- og DJ-miljø.

Hvil i fred, kjære venn. Du er savnet.

Det arrangeres minnestund for Christian i kafeen på Hålogaland Teater søndag 7. mai klokken 15.00. Alle som ønsker er velkommen.