Nyheten er så umusikalsk at man tar seg i å lure på om initialene i organisasjonsnavnet er plassert i omvendt rekkefølge. Selv for en OL-pamp ville imidlertid dette vært for drøyt.

Onsdag meldte Dagens Næringsliv at LO-leder Gerd Kristiansen (61) går av. Med tanke på at hun er i 60-årene, kommer ikke dette som noen stor overraskelse. Det som derimot får en til å løfte på øyenbrynene, er meldingen om at hun får full lønn på 1,2 millioner kroner årlig de neste tre årene.

– Avtalen er med arbeidsplikt. Jeg skal blant annet være styreleder i Norsk Folkehjelp, sier Kristiansen til Dagens Næringsliv. Men lønnen utbetales altså uten å måtte jobbe direkte for LO.

Jeg vet lite om hva et styrelederverv i Norsk Folkehjelp innebærer, men med mindre jobben der er ekstremt mye mer intrikat enn tilsvarende posisjon i sammenlignbare selskaper, er ikke dette akkurat noe fulltidsjobb. Jeg har ikke sett noe foreløpig som tyder på at «arbeidsplikten» er annet enn tåkelegging av det som faktisk skjer – at ledere får hinsides store puter sydd under armene.

Ordningen er rett og slett en 3,6 millioners fallskjerm, og den utbetales sågar uten at noen har blitt bedt om å gå. Det er rett og slett skammelig!

Forklaringen fra LO lyder på at ordningen har vært benyttet for avgåtte LO-ledere i flere tiår. Gerd Kristiansens forgjengere på LO-toppen – Yngve Hågensen, Gerd-Liv Valla og Roar Flåthen – har alle nytt godt av at LO formelt ansatte dem som konsulenter eller rådgivere på full lønn etter at de gikk av som LO-ledere.

At en ordning har foregått i flere tiår betyr ikke nødvendigvis at den er rett. Fagforeninger har jo nettopp vært flinke til å rokke ved inngrodde, urettferdige systemer. Hadde det vært en leder i Telenor, Statoil eller, Gud forby, NHO, ville både mediene og fagforeningene hyttet med nevene hvis noe tilsvarende kom fram. Hvordan forestilte LO seg at det kom til å gå upåaktet hen i dette tilfellet?

Da man begynte med fagforeninger var hele grunntanken å forhindre skruppelløsheten som oppstår når pamper ukritisk får legge ting til rette som de selv vil. I hele 118 år har LO fungert som en motvekt til sinnssvake lederlønninger, gylne fallskjermer, nepotisme og underbetalte arbeidere. Kanskje det er derfor reaksjonene blir så sterke når det kommer for en dag at slik urett skjer nettopp her.'

Hvis man ikke kan stole på at fagforeninga har orden i sysakene, hvem skal man lite på da? At lederne selv kommer fram til at de ikke fortjener alle godene? Lykke til med det.

Slike ekstreme sluttpakkeordninger er ikke akseptert i min bransje, det er ikke akseptert i næringslivet generelt og er det ett sted det soleklart ikke burde være det, måtte det være i fagforeningene.

Protestene har allerede kommet fra mange «på gølvet», og det med rette. Det kan ikke være sånn at totalt forskjellige regler skal gjelde for toppene som for dem lenger ned i systemet. Det er umoralsk, det gir LO mindre troverdighet og det skaper misnøye i hele organisasjonen.

Her må noen ordne opp. Å kreve at noen må gå, utløser vel enda 3,6 millioner, så det er ikke noen løsning.