Sykepleierne utgjør ryggraden i vår nasjonale helsetjeneste. Uten sykepleierne vil ikke helsetjenesten fungere. Sykepleierne sikrer kvalitet og kompetanse i alle deler av livet, fra svangerskap og fødsel til livet ebber ut. Sykepleierne er der, er spesialisten som yter hjelp gjennom hele livsløpet. Alle mennesker vil på ett eller annet tidspunkt ha behov for sykepleiertjenesten.

Du møter sykepleiere som jordmødre gjennom svangerskap og fødsel, og helsesøstre i helsestasjonene og i ungdomsarbeidet. Helsesøstre sikrer oss mot epidemier gjennom vaksinasjonsprogrammet. For de mange som blir syke og må ha hjelp på sykehus, eller etterspør tjenester hos kommunen, så møter de sykepleiere. Skal du undersøkes på poliklinikken er det sykepleier som arbeider ved siden av lege. Kommer du til akutt-behandling møter du sykepleier i mottak, på observasjonspost, på anestesien, på operasjonsavdelingen. Og videre ved oppvåkning og intensiv overvåking er det sykepleiere med spesialkompetanse som møter deg og ivaretar deg gjennom hele forløpet. Sykepleiere arbeider i alle sykehusets ulike avdelinger inkludert psykisk helsetjeneste.

Sist uke var jeg på «Sonjatun» i Nordreisa kommune. Der har de et distriktsmedisinsk senter (DMS) som fullt ut er organisert og sykepleier-drevet. Et annet DMS er på Finnsnes, i Lenvik kommune. Disse sentrene yter spesialiserte helsetjenester som dialyse, røntgenundersøkelse, gipsing, hudbehandling, kreftbehandling m.m. Legespesialister kommer ut dit eller veileder via telematikk direkte til sykepleier som har spesialkompetanse. På denne måte får pasienter mye lettere tilgang til gode tjenester og slipper flere timers kjøretur til sykehus, og i tillegg får en bygd opp større, og bedre fagmiljø desentralisert av betydning for øvrige kommunal helsetjenester. Fordi, når helsen svikter og behov for sykehjemsplass oppstår møter du sykepleiere i kommunen.

Sykepleierne arbeider også med utdanning og forskning for å sikre kvalitet og gode tjenester for fremtiden. De har en viktig rolle i utdanning av helsepersonell og innspill til helsepolitikk.

Sist, men ikke minst, er det sykepleiere som leder helsetjenesten på flere nivåer.

Sykepleiere møter mennesker i alle livets situasjoner og til alle døgnets tider. Det er en givende, men krevende jobb. Et arbeid og en kompetanse som bør hylles, og den internasjonale sykepleierdagen 12. mai er en fin anledning til det.

Men, sykepleiermangelen er stor, i Troms som nasjonalt og internasjonalt. KS, arbeidsgivers interesseorganisasjon, sier at sykepleiere er vanskeligst å rekruttere nå. Som leder av Norsk Sykepleierforbund i Troms forventer jeg at arbeidsgiverne tar sykepleiermangelen på alvor og setter i gang tiltak for å få tak i denne helt spesielle kompetansen som er livsnødvendig for befolkningen i alle livsfaser.

Forskning viser at lønn er det beste virkemiddel for å rekruttere. Gode arbeids- og fagmiljø og ei arbeidstid til å leve med er også viktige tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere.

Det er rekordstor søknad til sykepleierutdanningen i år, noe som er bra og vi ønsker nye kollegaer velkommen. Likevel, forskning viser at sykepleierne ikke klarer å stå lenge i arbeidet. Gjennomsnittlig pensjonsalder for en sykepleier er 57 år, og det er ikke fordi sykepleieren ikke ønsker å arbeide lengre.

Gratulerer med dagen til alle sykepleiere, den internasjonale sykepleierdagen er verdt å feire. Likevel, er det nødvendig å minne om at om 20 år vil vi mangle 30.000 nye sykepleierstillinger hvis vi ikke gjør noe nå. Vil vi fortsatt være der? Norge trenger et sykepleierløft!