Debatt

«Økonomirapport og regnskapets time»

Det er svært bra at det er offentlig oppmerksomhet og debatt om den økonomiske utviklinga og –situasjonen i Tromsø kommune.

Jens Ingvald Olsen.  Foto: Marius Hansen

meninger

På lederplass i Nordlys beskrives den som «en ferd mot Robek». Redaktør Stig Jakobsen i iTromsø skriver lederartikkel tirsdag 30.mai, med tittelen: «Hvordan ville det vært dersom Tromsø kommune var et AS?»

Jakobsen skriver innledningsvis: «Fra 102,6 millioner i overskudd i 2016, har man til nå i 2017 opparbeidet et prognostisert overforbruk på 104 millioner kroner for året som helhet. Hvordan er det i det hele tatt mulig å komme i slikt uføre på så kort tid?».

Resten av lederartikkelen er basert på dette premisset. Stig Jakobsen maler et bilde der leserne inviteres til å tenke hvordan et styre i et AS(aksjeselskap) ville håndtert situasjonen. Mens «i Tromsø kommune blir en tilsvarende krise besvart med skuldertrekk», ifølge Jakobsen.

Som eksempel på dette «skuldertrekket» bruker Jakobsen min kommentar til Nordlys-redaktørens fremstilling av økonomirapport 1/2017.

Stig Jakobsen tolker min kommentar, der jeg beskriver situasjonen som svært alvorlig når det ligger an til et merforbruk på 105 mill kr i 2017 i helse- og omsorgssektoren dersom det ikke settes i verk noen tiltak, som «ingenting man kan gjøre noe med».

Han velger å se forbi at jeg skriver at det pågår et omfattende arbeid i kommunen for å analysere årsakene til budsjettavviket, og for å bringe bedre balanse mellom vedtatt budsjett og driftsnivå.

Stig Jakobsen er sjefredaktør og adm.dir i iTromsø. Det overrasker meg derfor stort når han blander sammen regnskapsresultat for 2016 og økonomirapport 1/2017 som er en analyse av budsjettutviklinga i 2017.

Jeg vil tro at også i avishuset iTromsø er det både inntekter og utgifter i regnskapet som i Tromsø kommune. I en økonomirapport, som økonomirapport 1/2017, er det særlig fokus på driftsnivå/resultat i forhold til vedtatt budsjett.

Inntektssida er også omtalt, særlig der det er mulig å lage sikre prognoser, som for eksempel eiendomsskatten. Andre deler av finansinntektene er det mer usikre prognoser, som for eksempel kommunens andel av inntektsskatten.

At Tromsø kommune har opparbeidet disposisjonsfond på 118 millioner kr under vår styring av kommunen er heller ikke uvesentlig å ha med seg når regnskapets time kommer.

Stig Jakobsen er sjølsagt i sin fulle rett til å spå at Tromsø kommune vil gå ad undas, eller at innbyggerne vil få ytterligere økning i eiendomsskatten når Rødt er en del av den politiske ledelsen sammen med Ap og SV.

Jeg synes likevel at han bør være litt mer faktabasert når spådommen avleveres. Det er faktisk ikke bare minus-tall i et regnskap. 

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger