«Kjærlighed og Iver, kan udrette meget i Sygepleien. Men det er en dyr lærdom»

Fotball og sykepleie har vi alle greie på. Hvor vanskelig kan det nå være å sparke en ball inn mellom to målstenger? Like lett som å gi et glass vann til og stryke over pasientens feberhete panne med ei øm hånd.

Jan-Thore Lockertsen. 

meninger

Teoretisk i alle fall. Helt til vi selv skal sparke ballen, eller til vi selv får omsorgen for en syk forelder. Da erkjenner vi at både å spille fotball og pleie syke krever noe mer enn «kjærlighed og iver».

I Norge startet den moderne faglærte sykepleie med opprettelse av en sykepleierutdanning i 1868. Hva var grunnen til at det ble opprettet en sykepleieskole i Norge? I den første norske lærebok i sykepleie, «Lærebog i sygepleie for Diakonisser» fra 1877, svarer forfatter Rikke Nissen på det.

Kjærlighet, Gudsfrykt og iver var ikke nok til å pleie syke. Kunnskap og praktisk øvelse måtte til. Velmenende sykepleie uten teoretisk innsikt i kroppens oppbygging og hvordan sykdommer best kunne forebygges og behandles, kunne være verdiløs.

I debatten om lovpålagte velferdsoppgaver i Tromsø kommune og bruk av velferdsprofitører, er dette et perspektiv som mangler.

Det er for få faglærte helsearbeidere i Norge. I fjor manglet norske kommuner 2.350 sykepleiere og 200 spesialsykepleiere

Den lenge varslede eldrebølgen fram mot 2035 vil ventelig gi en enda større mangel.

Debatten har i for stor grad dreid seg om forhold som slettes ikke lar seg oppfylle i et marked der det er mangel på kyndige hender. Å si at dette dreier seg om mennesker og menneskers rett til valg, mister lett innhold.

Uten faglærte sykepleiere til å utføre sykepleien, er det ingen å velge mellom. Og fordi det dreier seg om mennesker og ikke stykkgods, fortjener pasienter faglærte sykepleiere som bringer mer inn til pasienten enn ønske om å hjelpe.

Hva med alle suksesshistoriene og skandalehistoriene? Jeg kan fylle opp med noen selv. Som pårørende har jeg erfaring med både kommunal og privat omsorg.

Men fremfor å bruke tid på mine, vil jeg bringe inn det som bekymret meg mest; bruken av ufaglærte pleieassistenter både hos den private og den kommunale.

Bilen min leverer jeg til Traasdahl og forventer fagkunnskap. Burde jeg ikke forvente det samme til mine pårørende?

Ideologi, sier Bøe, Stein og Kanestrøm. Kanskje har de rett? At det er ideologi når velgerne i Tromsø ønsket et politisk styre som hevdet at fellesskapet, du og jeg, best løser fellesskapets utfordringer?

Utfordringen er ikke fargen på skjorta til den som kommer. Utfordringen er å sørge for at et tilstrekkelig antall faglærte sykepleiere og helsefagarbeidere kommer hjem til pasientene. Kjærlighet og iver er ikke nok, verken til fotball eller pleien av syke.