I 2013 startet Stoltenberg II-regjeringen arbeidet med å heve fagskolenes status, kvalitet, kobling til arbeidslivet, kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. Vi ventet lenge på en oppfølging fra dagens regjering, og endelig i desember 2016 kom stortingsmeldingen. Undertegnede ble utnevnt til saksordfører, og saken er sluttbehandlet i Stortinget.
I all hovedsak var det enighet om mye. blant annet fagskolens plass i utdanningssystemet, styring av fagskolesektoren, viktigheten av skolenes tilknytning til arbeidslivet, finansiering, forvaltningsansvar, eierskap og studentenes vei gjennom utdanningen. Fagskolene får nå et løft. Det vil bli gitt studiepoeng i stedet for fagskolepoeng, noe som vil heve statusen.
Fagskolestudentene har med rette vært opptatt av anerkjennelse og status, men også studentvelferd. Derfor var det viktig for Ap at alle studenter fikk rett å være tilknyttet en studentsamskipnad på lik linje med studenter på universitet og høgskoler.
Høyre og Frp ville imidlertid begrense rettigheten til skoler med fler enn 50 studenter og mer enn 60 studiepoeng. Jeg er glad for at de ikke fikk flertall for sitt forslag.
I 2030 vil Norge mangle cirka 134 000 fagarbeidere. Derfor må det legges til rette for at flere gjennomfører fagskoleutdanning. Skuffende var det at meldinga med navnet «Fagfolk for fremtiden» ikke inneholdt et ord eller noen planer om at det må bli flere fagfolk i fremtiden.
Arbeiderpartiet har i flere år foreslått en opptrappingsplan mot 1000 fagskoleplasser i løpet av en treårsperiode. Derfor fremmet vi forslag om at regjeringen skulle komme tilbake med en forpliktende opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene.
Dette fikk vi dessverre ikke flertall for, men hvis vi igjen inntar regjeringskontorene til høsten, tar vi saken opp igjen. Flere fagskoleplasser er viktig for arbeidslivet, for næringslivet og for å bygge velferdsstaten inn i fremtiden.