Trygve har gjort det igjen. Det samme som Nei-dronningen Anne Enger Lahnstein gjorde i sin tid. Han har forstått noe de såkalt store partiene ikke har skjønt. Folket vårt er mer skeptisk enn politikerne har trodd til alle strukturmessige krumspring som skal iverksettes. Mindre og billigere kommuner, bedre brannvesen og såkalt nærmere politi.
Sentralisering slår rett og slett ikke an i det brede lag av folket. Uenigheten er langt større enn man kunne forestille seg. Om reformene er fornuftige eller ikke kunne ikke vært mer uinteressant for Trygve. Han er fornøyd med at folk vender ryggen til regjeringen og vender smørsida til hans parti.
Vi hånler i disse dager over hvordan Donald Trump og hans folk tabber seg ut i det amerikanske politiske systemet, og glemmer at det nettopp var avstanden mellom de styrende og de som ble styrt som skapte grobunn for dette merkelige valget av «The Donald». Mange i USA var drittlei av ikke å bli sett av sjefene sine i Washington.
LES OGSÅ: Den rullende armadaen
Er det egentlig så mye bedre her, selv om det er et stykke igjen til vi når det samme nivået? Vi bør heller ikke glemme hva som skjedde i Frankrike hvor de etablerte partiene nesten forsvant i siste valg. Dette bare ment som en vennligsinnet advarsel til de politikerne som tror de har funnet opp kruttet på nytt.
Grisgrendte strøk har sentralmakten i Oslo nemlig aldri forstått seg på. Utafor Sinsenkrysset tenker man annerledes. Der snakker man opp den lille kommunen, hvor de fleste kjenner til hverandre. Ikke den råflotte snylteren av en kommune man ser fra Stortinget, og som de der mener at suger statsbudsjettet tomt for penger årlig, gjennom overføringene fra staten.
Bondens kår er noe annet politikerne ikke skjønner seg på. I et mørkt øyeblikk har Stortinget vedtatt at bøndenes inntekter skal følge industriarbeiderens lønn. Det har man fått med seg både i Bondelaget og i Senterpartiet. Derfor følger kravene i jordbruksoppgjøret denne malen. Det blir milliarder av slikt, selv om Stortinget bare har seg selv å takke for at det har blitt sånn.
Når en så avspiser den hardt arbeidende bondestanden med knapper og glansbilder i stedet for penger, blir det et salig rabalder av det.
LES OGSÅ: Sp-leder: – Nå er det tid for nærhet
For et Senterparti i opposisjon er dette nok en gylden mulighet til å sope inn bondestemmer. Når de imidlertid selv sitter med statsråden for bondesaker, vet man at det blir magrere tider selv for dem som lever av jorden her i landet. Det eneste de leverer på da, er slikt som straffetoll på ost og annet som frister den kresne nordmann.
Dette er nok for bøndene, og de strømmer til valgurnene for å sikre Trygve og gjengen hans sentrale poster i fremtidige regjeringer. Det er nemlig ikke lett å lure en bonde. De kan regne og vil bli kvitt Frp i departementet sitt for alt i verden.
LES OGSÅ: Sandra Borch sabler ned justisministerens helikopterforslag: – Den nye skvadronen kan ikke erstatte 339 (For abonnenter)
Arbeiderpartiet sitter musestille og tør ikke protestere mot raljeringa til Trygve Slagsvold Vedum over hvor håpløst dumt alt av strukturendringer er. Det må de for å holde valgpila på rett side av midten. Selv om en godt kan mistenke dem for å stå for nesten det samme som sittende regjering.
I diskusjonen om kommunereformen har de til og med måttet gå med på å omgjøre noen av de kommunesammenslåingene Stortinget allerede har vedtatt. Dette selv om de har snakket om det samme i lange tider fram til nå.
Valget til høsten handler nemlig om rødt eller blått. Og bare det. Skal Erna få fortsette å holde det bondefiendtlige Frp inne i varmen, eller skal man skifte ut hele mannskapet for å få orden på saker og ting?
I vårt fylke, Troms, kan valget bli en farlig lek for Arbeiderpartiet. Senterpartiet har i siste meningsmåling hele 17 prosent i fylket. Skulle denne utviklingen fortsette, kan de på en dårlig dag bli større enn Ap. Det betyr to representanter på Stortinget fra Senterpartiet, mens Ap må nøye seg med én representant fra Troms, dersom både Høyre og Frp sikrer sin ene.
Det vil ganske sikkert ikke bli for store rystelser i vårt valg med unntak for dette glupske Senterpartiet som forsyner seg grådig av stemmer fra alle andre partier. Hverdagen kommer heller ikke til å bli dramatisk annerledes for de fleste av oss, uansett hvem som danner regjering til høsten.
Hvordan går så valget til høsten? Hvor ender pila?
Kanskje blir det som i brettspillet sjakk. Der er en bonde ekstra ofte nok til å sikre seier.
