For at flest mulig skal henge med, vil jeg prøve meg på et kort resymé:

I nærmere 100 år har den gamle Robukta-eiendommen stått der og forfalt. Så fikk Totalrenovering – eller Robukta AS, som datterselskapet heter – ideen om at området kunne benyttes til noe fornuftig, og kjøpte den.

I 2013 ga Hilmarsen-byrådet forhåpninger om at det kunne reguleres til boligformål, men før de kom så langt som å gjennomføre dette, hadde nye koster overtatt makten i kommunen.

Høsten 2015 innkalte politisk ledelse Totalrenovering til et møte, der de formidlet sitt ønske om å sikre Robukta som grøntområde.

Totalrenovering gjør så om på planene for å tilpasse seg dette, ved å droppe boligplanene og heller bygge hotell. I mars i år kom revisjonen av kommunens arealdel (KPA) uten at Robukta er nevnt med ett ord.

Tirsdag ble det så klart at formannskapet sier nei til hotellbygging (for abonnenter), og både vil regulere Robukta om til friluftsområde og kjøpe tomta tilbake fra Totalrenovering.

Problemet er bare at hvis tomta blir omregulert, er tomta plutselig ekstremt mye mindre verdt. Og administrasjonen er ikke villig til å betale prisen den var verdt før omreguleringa.

Behandlingen er mildt sagt forunderlig, og både Høyre og Fremskrittspartiet har reagert på dette: «Man kommer altså med et byggeforbud som en egen sak til formannskapet, rett etter at KPA er behandlet – og før man i det hele tatt har forhandlet om pris. Det er en høyst merkelig fremgangsmåte i en slik prosess», sier Erlend Svardal Bøe (H) til iTromsø.

«Å vedta forbud mot tiltak er et grovt overtramp, med mål om å frata grunneieren eiendommen deres. Utbygger har hentet inn to uavhengige verditakster som det virker som både administrasjonen og politisk ledelse ignorerer», tordner Bøe.

Robukta AS har tilbudt kommunen å overta området for 31,5 millioner kroner, basert på takst. Dette er altså avvist av kommunens administrasjon.

Totalrenovering har allerede antydet at hvis man ikke blir enige om pris, kan konsekvensen bli rettssak. En sak de høyst sannsynlig vil vinne.

Prisen administrasjonen foreslår er så lav at selv Jens Ingvald Olsen (Rødt) synes det blir for drøyt: «Her er administrasjonen for kategorisk», slår Olsen fast. Rødt og Ap er villige til å gi høyere pris enn det administrasjonen foreslår, og Olsen mener man kan finne en løsning.

Det som forundrer alle er dog hvorfor kommunen i over 80 år ikke gjør noe som helst med tomta, for så å finne ut at det skal lages park der med en gang andre planer foreligger? Hadde dette vært på trappene, burde da signalene kommet før Totalrenovering satte i gang planleggingen.

Opplysningsvesenets fond (OVF) sendte i mai i år en klage på Tromsø kommune til Fylkesmannen, hvor de beskyldte dem for myndighetsmisbruk i sitt forsøk på å sikre seg området rundt Telegrafbukta og Folkeparken.

Kommunestyrerepresentantene Ragni Løkholm Ramberg og Brage Sollund fra Arbeiderpartiet nektet da hardnakket for at de på noen måte hadde utnyttet kommunens posisjon.

Siden den tid har Ragni Løkholm Ramberg forlatt politikken til fordel for en stilling i Totalrenovering AS, som ironisk nok rammes av nøyaktig samme behandling fra kommunen.

Administrasjonens idé om å omregulere til friareal, for så å kjøpe tomten billig, ikke bare lukter, men stinker av myndighetsmisbruk (hvis man skal bruke OVF sin terminologi).

Beslutningen tåler virkelig ikke dagens lys, og Tromsø kommune bør snarest komme til enighet med selger om pris, mens dette ennå er en mulighet.

Det eneste kommunen ikke kan kritiseres for er i denne sammenheng at de i alle fall ikke gir sine gamle kolleger særfordeler.

Noen klarere dolk i ryggen fra sin gamle parhest Kristin Røymo, kunne nemlig Ragni neppe fått.