Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) høster kraftige reaksjoner på sitt utspill om å internere – i praksis fengsle – asylsøkere som ikke forlater landet etter avslått søknad. Dette som et terrorforebyggende tiltak, gjennomført om nødvendig ved å ”utfordre” Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Frp var ute med samme budskap også i forrige valgkamp. Fra Høyrehold fastslås det nå som tidligere at brudd på menneskerettighetene ikke er regjeringens politikk. Det er regjeringspartneren Frp utvilsomt på det rene med. Listhaugs formål er da også markere særstandpunkter for å sikre partiets gjenkjennelighet overfor egne velgere.

Her ser nok Frp et økende behov når valget nærmer seg og tilstrømningen av asylsøkere og migranter er lavere enn på lenge. Og Listhaug velger dessverre en retorikk mer etter markeringsbehovet enn ut fra rollen som integreringsminister. Den generelle koblingen av asylsøkere og terrorisme er egnet til stigmatisering og til å forsterke kløfter i samfunnet. Men når dette er sagt, er det også grunn til å etterlyse en konkretisering fra statsrådens side.

Endelig avslag på en asylsøknad skal bety retur, ikke at man kan ”velge” å bli. Noen er av åpenbare grunner ureturnerbare inntil videre. Falsk identitet og å nekte å samarbeide med myndighetene, bør ikke anses som en slik grunn. At over 2000 asylsøkere med avslag forsvant fra norske mottak i fjor, er et problem som også har med samfunnets sikkerhet å gjøre – uten at de 1600 gjenværende skal påføres et kollektivt stempel som potensielle terrorister. Men et poeng, som Listhaug ikke akkurat stresser, er at regjeringen allerede har et betydelig handlingsrom for å gjøre de tingene hun varsler.

Og partiene bak det tverrpolitiske asylforliket på Stortinget ba regjeringen ta et internasjonalt initiativ til å gjennomgå nettopp de konvensjonene Listhaug vil ”utfordre”. Det hadde vært interessant å høre både hvordan asylforlikspartnerne Ap, Venstre, KrF tenker å følge opp sin anmodning og hvilke hjemler eller ressurser Listhaug egentlig mener hun mangler. I stedet blir alt overdøvet av innvandringsministerens kalkulerte retorikk.