En ny meningsmåling i VG tirsdag ettermiddag bekreftet det bildet vi har sett de siste ukene. Ap går mot et veldig dårlig valg i Troms, mens Sp og SV går kraftig fram. Cecilie Myrseths kommentar er imidlertid interessant.

Hun sier at SV og Sp bør rette skytset mot regjeringen i innspurten, og unngå mer indre strid på venstresiden. «Vi har ingenting å tjene på en intern kamp på venstresiden, men alt å tjene på å ta Høyre og Frp. Jeg skulle ønske SV og Sp som er tydelige på at de vil ha Jonas som statsminister fokuserte mer på den andre siden.»

Arbeiderpartiet har i alle år tenkt på norsk politikk i et høyre-venstre-perspektiv, og delt partiene i to blokker. Hvis verden hadde vært så enkel, ville vi bare trengt to partier i Norge, men av en eller annen grunn har vi åtte partier på Stortinget.

VG peker på langtidsplanen for forsvaret som en av hovedårsakene til Aps fall i Troms. Det er nok en av årsakene, men vi kan ramse opp flere: En feilslått valgkampstrategi der Ap skulle flyte på misnøye med regjeringen og særlig den økonomiske krisen, kan ikke lykkes når krisen uteblir. Motstand mot sentralisering har lite troverdighet fordi partiet nylig gikk inn for å tvangssammenslå kommuner selv, og det nye imaget til Jonas Gahr Støre er ikke velgermagnet nok.

En flørt med sentrumspartiene slo heller ikke an, dels fordi en slik kobling er upopulær i Ap. Og sånn kunne vi fortsette. Det er ikke de lokale kandidatenes skyld, men først og fremst de nasjonale trendene som slår inn.

Men nedskjæringer i forsvaret i Troms er en illustrerende sak fordi Ap i akkurat den saken sikret flertall sammen med Høyre og Frp.

Når Senterpartiet går fram er det fordi fokus i valgkampen skifter fra en høyre-venstreakse til en sentrum-periferiakse. Enklere sagt: Når velgerne i utkantene opplever at de må kjempe mot de sentrale områdene, så ser de etter et parti som med troverdighet kan kjempe for deres sak. Sakseierskapet tilhører utvilsomt Senterpartiet på dette feltet.

Men fiskeripolitikken er også et aspekt av sentrum-periferi-dimensjonen. Her har Torgeir Knag Fylkesnes egenhendig bygget opp stor troverdighet, og nærmest erobret sakseierskapet for SV helt på egen hånd.

I Troms er det disse to dimensjonene som dominerer valgkampen akkurat nå. En verdikamp (som hadde gagnet KrF) og en miljøverndimensjon (som først og fremst gagner MDG) ser ut til å komme mer i skyggen så langt i valgkampen i Troms, selv om førstnevnte fikk overraskende mye oppmerksomhet i begynnelsen av valgkampen og sistnevnte har stor betydning på landsbasis.

Når både Sp og SV vinner på å betone utkantenes kamp mot sentrum, så er det vanskelig å forstå Myrseths oppfordring om å droppe dette og heller angripe de partiene som står langt unna dem på høyre-venstreaksen.

Det kan i verste fall oppfattes som Arbeiderpartiets arroganse overfor andre partier og manglende forståelse for de dimensjonene som er viktige for dem. I beste fall kan det oversees som et forsøk på å trekke oppmerksomheten bort fra utkantenes kamp mot sentrum, og over på en dimensjon Ap selv er opptatt av. Det er ikke vanskelig å forstå det som et hjertesukk, men det skal nok mer til for å skifte fokus i valgkampen i Troms.